Vår indre kritiker og frykten for utenforskap

Etterpåklokskap

Har du opplevd å bade i etterpåklokskap etter å ha vært sammen med andre? Kjent på negative tanker og fordømmelse av deg selv?  Hvorfor sa jeg «det» og hvorfor gjorde jeg «det»? Og selvfølgelig også «tankelest» hva de andre nå tenker og mener om deg? Du er definitivt ikke alene om det. Det er en hverdagssyssel for mange, vi spiller av filmen fra dagens begivenheter i hodet etter å ha vært sammen med andre.

Når vi slår oss selv i hodet med et balltre og tenker – «så dumt av meg å si det», er det vår egen indre kritiker som er på jobb. Den indre kritiker har satt på flomlyset og leter etter feil. Den leter etter feil ved deg som du kan ha sagt eller gjort. Har du noen gang lurt på hvorfor det er slik? Vi kan kalle det et slags forsvar i form av en konsekvensanalyse. Hjernen leter etter bekreftelse og bevis på om vi fortsatt er innenfor eller utenfor den flokken vi tilhører. Vi tror vi finner fakta om hva andre tenker om oss. I realiteten finner vi bare de negative tingene den indre kritikeren forteller oss med forstørrelsesglasset på.

Behovet for tilhørighet

Vi mennesker har alle et behov for å kjenne tilhørighet, og å være elsket. Helst for den vi er. Det motsatte er utenforskap og ensomhet. Å være en del av flokken, rett og slett ha en flokk er avgjørende for oss mennesker. Å være inkludert gir en grunnleggende trygghet.

De fleste av oss er oppdratt til å gi validering utenifra større betydning enn den bekreftelsen vi gir oss selv. Vi har fra vi var små blitt opplært i kunsten å tilpasse oss, ikke ta for mye plass. Da får andres mening om oss og det vi gjør stor makt i livene våre.

Vi lever nå i en tid hvor likes, og antall følgere for mange forteller noe om hvorvidt vi er en suksess eller ikke. Likes og følgere er en ekstern bekreftelse. Paradokset er at vi selv med likes og følgere i bøtter og spann fortsatt kan kjenne på det å ikke være god nok.

Frykten for utenforskap

Janteloven lever fortsatt i beste velgående. Du skal ikke tro at du er noe mer eller bedre enn andre. Interessant nok har de fleste av oss ikke definert hvem «den andre» er. Det er bare sant for oss. Selvfølgelig er det individuelle forskjeller. Vi har dog satt navn og karaktestikker på det som fremstår annerledes. Eksentrisk, primadonna, diva, spesiell, ord som i utgangspunktet har positive fortegn. Annerledes mennesker som våger å være mer. Det skal mot til for å mot strømmen, det enkleste er å følge resten av flokken.

Vi blir digitalt bombardert av andres meninger konstant via SoMe og den digitale nyhetsstrømmen. Og vi er ofte raske med å fordømme det vi ser og hører. Kommentarfelt er fulle av nett-troll. Det påvirker oss selv negativt, og gjør oss mindre rause, også med oss selv. Når vi ser andre blir utsatt for stygge kommentarer og kansellert, forsterker det frykten for utenforskap.

Å være autentisk

Når vi gir andres mening om oss større betydning enn hva vi selv tenker og føler, mister vi noe av oss selv. Som coach opplever jeg ofte kunder som ber om bistand til å «pakke ut» sider ved seg selv de har gjemt helt nederst og bakerst i «kjelleren». Gjemt fordi vi tror vi ikke er bra nok om vi viser det frem. Det er energikrevende og slitsomt å leve etter det vi «tror andre har definert for oss». For det er bare noe vi tror, rett og slett bare en overbevisning. Og overbevisninger kan pensjoneres. Nye kan etableres. Jeg kan anbefale, jeg er feiltastisk. Jeg er fantastisk, og så gjør jeg noen feil av og til. Fordi jeg er et menneske og ikke en maskin.

I dagens samfunn trenger vi flere mennesker som våger å være autentiske. Ekte på godt og vondt. De blir rollemodeller slik at enda flere våger å vise mer av seg selv. Da trenger vi å akseptere at ikke alle elsker oss. Og at vi er gode nok som vi er. Det tar tid i et samfunn som vårt, hvor Jante fortsatt regjerer. Men vi er på god vei.

Vi trenger bare å børste støv av det gamle ordtaket «feie for egen dør». Åpne egen hjertedør, og være den du er skapt til å være. Som Michael Jackson synger:

Im starting with the man in the mirror, im asking him to change his way.

Det er ingen grunn til at du skal gå rundt å være redd for utenforskap når alle de «andre» er redd for det samme!

Mina Kristoffersen har også delt noen av disse tankene til journalist Marie Kvitrud, KK.no – 24.05.24. “Har du hørt om FOPO” 

«FOPO» fear of people’s opinions.
«FOMO» fear of missing out.

Skroll til toppen