Valget som endret alt

Et avgjørende livsvalg.
Journalist i VG Julia Ingebrigtsen ringte meg forleden og ønsket mine kommentarer i forbindelse med en reportasje hun lagde om Ida Vinstad. Ida lot i åtte år ett problem overskygge alt annet i livet. Hun brydde seg ikke om noe annet enn å ha det grusomt. Alt som skulle vært gøy eller fint, ble preget av en stor klump i magen som ikke ville slippe taket.
Nedenfor finner du mine kommentarer. Kanskje kan disse tipsene også hjelpe deg om du sliter med at det vanskelige i livet får for stor plass. Det overskygger alt annet…….

http://pluss.vg.no/2016/07/23/2478/7939cc9274a0

Sykdommen ødela Idas liv: Valget som endret alt

Betennelsessykdommen gjorde at Ida Vindstad (31) skjøv fra seg familie, venner og kjæreste. Så tok hun det avgjørende valget. Her er rådene som hjelper deg ut av negative tankemønster.

Av Julia Renate Ingebrigtsen  24. juli 2016

I åtte år fikk ett problem overskygge alt annet.
«Nå blir livet aldri det samme igjen.»
Det var Ida Vindstads aller første tanke da hun som 16-årings fikk vite at hun hadde Crohns syndrom, en betennelsessykdom som rammer tarmsystemet.

En tanke som gjorde at det skulle ta år før hun igjen klarte å glede seg over livet.
Jeg brydde meg ikke om noe annet enn sykdom og å ha det grusomt. Jeg dyrket sykdommen og var opptatt av å ha det fælt, sier Ida i dag.

Valgte livet

Ida Vindstad (31) bestemte seg for at livet skulle leves, ikke tilbringes i mørke.

Hun bor i Larvik med samboeren og deres tre barn på syv, fire og ett år. Hun ler, snakker om alt hun skal gjøre, alle planene, ærendene hun må få unnagjort i løpet av dagen. Akkurat som alle andre. Det tok åtte år, men hun innså det til slutt, at livet hennes kunne være akkurat det: Som alle andres.

Å fanges i en negativ spiral er kanskje noe du har erfart selv? Et tap, en skuffelse, en sorg – som setter seg så hardt at den ender opp i en bitterhet som fargelegger hver time av hver dag? Alt som skulle vært gøy eller fint, preges av en stor klump i magen som ikke vil slippe tak.

Sett sjøbein

– Jeg tror mange ganger at det kan bli litt for enkelt å si: «Det er bare å tenkte positivt!» Det er et press i dagens samfunn om at vi skal være så perfekte og se lyst på livet hele tiden. Det naturlige mennesket har dager og ting i livet som ikke bare er bra, sier Erica Grunnevoll, DNCF sertifisert coach og partner i CoachTeam. Hun er også utdannet prest.
Grunnevoll har selv opplevd perioder hvor hun kunne valgt å gi seg hen til bitterheten. Hun var bare 25 år da hun fikk påvist leddgikt og var i tre måneder innlagt på et rehabiliteringssenter for å få grep om sin nye livssituasjon.
Bestefar pleide å si: «Du må sette sjøbein, Erica! Hvis bare har aldri hjulpet noen til saligheten», og han hadde helt rett, sier hun.

Erica Grunnevoll, VG juli 2016

IKKE STRESS: Coach Erica Grunnevoll mener du må tillate deg selv å være trist. Deretter bør du gå videre. Foto: LINE MØLLER

Vær lei deg

Det er ikke dermed sagt at du skal unngå å forholde deg til det vanskelige som har skjedd deg. Det er nettopp det du skal. For en stund i alle fall.
– Erkjenn virkeligheten. Dette har skjedd med deg, dette er ditt liv. Du har lov til å være skuffet og lei deg, men det er også viktig at du spør deg selv om du vil ha det slik for alltid. Vil det gjøre livet ditt til en fest?
Grunnevoll ser på bitterheten som en mørk potetkjeller du går ned i. Det er ok å være der litt, men veldig lenge? Helst ikke.
– Du må jo for all del bare bli der, men det kommer til å lukte mugg av deg, sier hun og humrer.

Du skal ikke tvinge deg selv til bevege deg lynraskt mellom ytterpunktene. Du har ikke bare to alternativer – enten helt knust eller overlykkelig. Det smarteste er å gi deg selv lov til gradvis å endre sinnstilstand. Mer om hvordan du gjør dét, finner du i rådene nederst i artikkelen.

Alt var grusomt

Ida Vindstad hadde sagt nei til alt, skjøvet fra seg familien, vennene og kjæresten. Samtidig fulgte hun på sosiale medier med på andres tilsynelatende perfekte liv.
– Jeg tenkte at enten ville jeg ha det livet jeg hadde hatt før jeg ble syk, eller ikke et liv i det hele tatt. Jeg hadde sett på livet som så grusomt og oversett alt det fine som jeg jo hadde rundt meg, sier hun.

En dag, på skogstur med moren sin, kjente hun plutselig ren og skjær glede. For første gang på altfor lenge.
– Nå har jeg to valg, tenkte jeg.
– Jeg kan velge å dø fordi alt er så vanskelig, eller jeg kan få tilbake et bra liv, som jeg vet kommer til å bli tøft, forteller Ida, om da hun som 23-åring bestemte seg for at nok var nok.

Små grep

Hun begynte i det små. Ida satte opp en fornuftig liste på hvordan hun ville ha dagene sine. Det var slutt på å sove til tolv. Klokken åtte skulle hun opp, selv i helgene. Heller enn å gå rundt i joggebukse, skulle hun kle på seg pent tøy, ordne håret og sminke seg. Små ting kanskje, men disse grepene hadde stor innvirkning på hvordan hun følte seg.
– Jo mer du ser ut som en dass, jo vanskeligere er det jo, sier hun.

Videre satte hun små mål over ting hun skulle klare å gjennomføre. Hun begynte å komme seg ut, tok kontakt med gamle venner.
– Det ble mer og mer orden rundt meg, og jeg begynte å trives mer og mer. Jeg begynte å se hva jeg likte med meg selv og pushet meg selv til å si positive ting om meg til andre, sier hun.

Det er som det er

Når du er opphengt i å ha det fælt og grusomt, da får du ikke levd livet ditt, mener hun.
– Nå sitter jeg her og kan gjøre absolutt det jeg har lyst til, og skal aldri bli liggende i sølen igjen. Jeg har det helt fantastisk. Jeg har innfunnet meg med at livet er sånn som det er. Jeg skal ikke henge meg opp i det jeg ikke klarer, og jeg tenker ikke på det jeg ikke mestrer, sier Ida.
Å bli mamma gjorde at det ble enda viktigere for henne å ha det bra – og å fortsette selv å ta ansvar for det.
– De fortjener en mamma som gjør ting best mulig, sier Ida Vindstad.

Idas beste tips: Slik kommer du deg ut av den negative sirkelen

■ Vis omsorg for deg selv. Unn deg noe hver enste dag, noe du har lyst til og som gir deg en god følelse. For at livet skal være bra, må du ha det bra.

■ Endre fokus. Snu tankene dine fra «jeg klarer ikke» til «jeg kan». Tenk på alt du faktisk mestrer.

■ Godta at livet er som det er. Ikke kast bort energien din på å kjempe for å få tilbake det du faktisk har mistet.

■ Finn noen å dele tankene dine med.

■ Ønsker du ikke så snakke med noen, kan du skrive ned det du går og bærer på. Du kan brenne det etterpå, slik at du er sikker på at ingen finner det. Det viktigste er at du har fått det ut.

■ Du vet ikke hvordan morgendagen blir. LEV.

Coach Erica Grunnevolls råd til å håndtere det negative

  1. Erkjenn virkeligheten.Aksepter at dette er ditt liv, og det vil skje ting du ikke hadde ønsket deg.
  2. Ta tapet.Om du er lei deg for noe eller noen du har mistet, ta tapet. Anerkjenn at det er borte. Det er helt nødvendig for å kunne vinke farvel og gå videre.
  3. Tillat følelser –og ta eierskap til alle følelsene dine. Det er du som bestemmer over både de gode og de vanskelige.
  4. Ta deg tidtil å sørge og være forbannet.
  5. Er det verdt det?Kjenner du at negative faktorer tar over alt som kunne vært bra, spør deg selv: Er det sånn du vil ha det? Nei? Vel, da må du gjøre noe annet enn du gjør nå.
  6. Trekk i hukommelsestråderog finn frem minner fra perioder eller øyeblikk der du hadde det skikkelig bra. Sånn kan du få det igjen.
  7. Hva vil følelsen fortelle deg?Prøv å visualisere den som en beskytter som vil deg vel. Kanskje prøver den å beskytte deg fra å bli mer såret, for eksempel? Finner du ut hvorfor du føler så sterkt, kan det bli enklere å løsrive seg.
  8. «Skift følelse».Legg en annen følelse oppå den negative.
  9. Bestem deg for å ville videre.Og ta små skritt av gangen. Ikke tving deg selv til en knapp u-sving, men la heller innstillingen din forandre seg litt etter litt.
  10. Gi deg selv fri.Før du vet ordet av det, er du oftere glad enn du er lei deg. Er det vanskelig ikke å være lei seg eller kvitte seg med klumpen i magen? Du kan prøve å forlate det triste rommet til fordel for et som er lykkeligere og heller vende tilbake etter en stund.

 

Skroll til toppen