Foto: CF Wesenberg

Ikke knytt egenverdien din til resultatene du skaper på jobb

Er du alltid kritisk til deg selv?

Gjør dette for å stoppe tankene når de begynner å spinne.

Hva jobber du med da?», er nesten alltid et av de først spørsmålene man får når man møter nye mennesker, enten det er på en konferanse, på fest eller i andre sosiale settinger.
For noen kan det være tøft å si at de ikke har en jobb for øyeblikket, mens for andre er det et spørsmål de elsker. De er nemlig så knyttet til jobben sin at det er en stor del av identiteten og verdien de gir seg selv.
Sensitive strevere overidentifiserer seg ofte med arbeidet sitt. De føler ting dypere enn andre, og setter høye mål og standarder for seg selv.
Hvis du oppdager en skrivefeil i en mail du har sendt, klandrer du deg selv og tar det som et personlig nederlag. Hvis du føler at et møte gikk litt dårlig, føler du deg ubrukelig i jobben din.
Du føler gjerne at du må jobbe hardere enn andre, komme tidligere på jobb og sitter lenger utover ettermiddagen.

Hvis dette høres kjent ut, er du definitivt ikke alene. Mange av oss overidentifiserer oss med jobben. Hver leveranse, hver oppgave og hvert prosjekt blir en liv-eller-død-situasjon.
Så hvordan kan man bryte dette skadelige mønsteret, gi seg selv en pause og prøve å se det større bildet?

Ikke bland jobbrolle og selvbilde

Først og fremst er det viktig å ikke blande sammen jobbrolle og selvbilde. Mange knytter rollen de har på jobb opp mot sin egen identitet og egenverd.

– Ulempen er at man på mange måter da vil være avhengig av suksess på jobb for å føle seg bra. Hva om man får sparken? Hva om man blir omplassert? Da er det viktig å ha jobbet såpass mye med seg selv at man vet at man fortsatt er et godt menneske, med de samme verdiene og den samme egenverdien.

Det sier Christine Otterstad, som er coach og mentaltrener, til KK. Det er også viktig å konsentrere seg om det man faktisk råder over, og ikke legge masse energi og følelser i noe som blir styrt av andre. Utfallet av et initiativ eller prosjekt på jobben er som regel noe du ikke rår hundre prosent over.
– Du kan for eksempel gjøre en kjempegod jobb, men resultatet trenger ikke nødvendigvis å bli som du forventer eller ønsker uansett. Dette fordi mye uforutsett kan skje, slik som at en leverandør går konkurs eller en sjef bestemmer seg for å kutte prosjektet. Derfor blir det lite konstruktivt å knytte sitt egenverd til resultatene du skaper på jobb, sier Otterstad.

Jeg tror svært mange kan kjenne seg igjen i dette. Vi møter mange «flinke piker», «perfeksjonister» og mennesker med «alt eller ingenting»-tankegang når vi er ute i bedrifter og jobber med leder- og medarbeiderutvikling. Om du i tillegg er ekstra følsom kan små ting føles som katastrofer.

Det sier Lene Fjellheim, som er coach og ledertrener i CoachTeam, til KK.

Noen ganger må hun minne om at vi er «human beings» og ikke «human doings», i og med at flere legger hele din identitet i hva de gjør og spesielt når det gjelder jobb.
Fjellheim råder til å skrive gjerne ned alle dine roller, for å få et litt bredere perspektiv. På jobb er du kanskje salgsleder, men hva mer er du? Venn, datter, kjæreste, mor, en humorist, en som liker å gå i skogen og lignende.

Slik bryter du mønsteret

Under har Psychology today samlet 4 tips for hvordan du kan slutte å være så hard mot deg selv på jobb:

 

IKKE TA DET FOR PERSONLIG: – Du kan for eksempel gjøre en kjempegod jobb, men resultatet trenger ikke nødvendigvis å bli som du forventer eller ønsker uansett. Dette fordi mye uforutsett kan skje, sier eksperten. FOTO: NTB

1. Se det større bildet

Sensitive strevere har en tendens til å sette en veldig høy standard for seg selv. Det kan føre til at du kritiserer deg selv fordi du gjør små, menneskelige feil på jobb. Mange tenker «Jeg er ikke god nok. Alle kollegene mine er bedre enn meg. Hva gjør jeg egentlig her?»
Ta heller en pause og prøv å se det større bildet. Se på resultatene dine over tid, i stedet for hva du presterte på en enkelt dag eller i løpet av ett møte. Tenk på det som en kurve. De fleste dager kommer du sannsynligvis til å prestere gjennomsnittlig eller høyere enn gjennomsnittet, mens andre dager vil du prestere under gjennomsnittet. Og det er helt greit.

2. Redefiner hvordan en «seier» ser ut

Som en sensitiv strever har du en naturlig tendens til å definere prestasjon på en spesifikk måte, og du forventer at du skal prestere perfekt hver eneste gang. For eksempel: kanskje de andre på jobb ikke likte ideen din, men den ble utgangspunkt for en diskusjon som de spant videre på. Det kan betraktes som en seier. Forslaget ditt satte kanskje i gang tanker hos de andre. En seier kan også være å overvinne en frykt, å stå opp for det du synes er riktig eller å nærme deg en situasjon med en annen tankegang eller holdning.

3. Ikke la jobben din være hele identiteten din

Sensitive strevere overidentifiserer seg ofte med arbeidet sitt. Hver leveranse, hver oppgave og hvert prosjekt blir en liv-eller-død-situasjon. Det føles som om hele identiteten din er bundet sammen med jobben din. Hvis du presterer dårlig, betyr det da i hodet ditt at du er dårlig. Husk at du ikke er jobben din. Hvis noen ikke liker ideen din eller gir deg negative tilbakemeldinger, handler det om innholdet, ikke om deg.

En nyttig strategi er å lage en liste over positive ting, eller ting du er stolt av. som ikke har noe med arbeidet ditt å gjøre. Dette kan være at du trener jevnlig, lager god mat, er en god forelder osv.
Du kan også se på dine iboende egenskaper, for eksempel kan din empati være din superkraft, eller at du er en god venn.

4. Endre innstillingen din

I stedet for kritikk, still deg selv mer konstruktive spørsmål som: Hva om lederteamet elsker arbeidet mitt? Hva om dette er gjennombruddet prosjektet trenger for å endelig gå videre? Hva om dette forslaget revolusjonerer hvordan vi jobber som et team?
Hjernen din er koblet til å lete etter svar på spørsmål. Så i stedet for å bruke hjernekraften din til å gå ned i et negativt hull, retter du all den kreativiteten mot scenarier som styrker deg i stedet for å trekke deg ned.
Som en sensitiv strever har du en tendens til å være hardere mot deg selv enn mot andre, men du kan prøve å endre innstillingen din.

Tegn et livshjul

Har du hørt om livshjulet? Tegn en sirkel på et ark og del den inn i ulike kakestykker for å tenke over hva som er viktig for deg for å ha et bra liv. Det er ofte karriere, helse, økonomi, venner, familie, personlig utvikling, tro og lignende.
Å sette opp hva som er viktig og hvorfor for så å rangere hvor fornøyd du er på hvert område, kan være en god idé for å se at livet er mer enn jobb. Det er viktig at du tar deg tid til andre ting i livet for å kunne blomstre på jobb også. Vi er bare mennesker, sier Fjellheim.

Finn din identitet

Tenk gjennom hvilken identitet du vil ha på jobb og hva du vil være kjent for. Hva vil du at andre skal si om deg etter et møte eller når du møter kollegaer, kunder eller samarbeidspartnere.

– Velg maks tre ting, for eksempel at du er en god lytter, interessert, positiv, initiativrik, fremoverlent eller åpen. Når du vet hvilket inntrykk du vil gi, kan det bli enklere å gå utenfor komfortsonen. stille de spørsmålene som trengs, si din mening eller holde et innlegg, selv om du egentlig ikke tør eller har lyst, forteller Fjellheim.

Snakk med din leder og dine kollegaer og si hva du ønsker å være kjent for. Be dem om å bistå deg, hjelpe deg til å bli bedre og hør også gjerne med dem om hva de verdsetter med deg.
På denne måten bidrar du til å skape en kultur der det er enklere for deg og dem å gi beskjed når forventninger ikke blir innfridd. Da slipper du mye tankestyr og bekymringer. Del gjerne noe av det du ønsker å bli bedre på slik at de kan bistå deg til å legge bort den delen av deg som alltid lurer på om ting kan gjøres bedre, råder hun.
Ønsker du begeistring på jobb? Det får du når du blir anerkjent, mestrer dine oppgaver, setter inspirerende mål, har det gøy og tenker vi fremfor jeg.

-Hvis du har mye følelser og tanker som spinner, kan du prøve å gjøre noe annet for å tenke annerledes. Hent en kopp kaffe, smil, ta noen dansetrinn. Det høres kanskje banalt ut, men det fungerer. Test det ut, råder Fjellheim.

Journalist: Marie Kvitrud, gjengitt med tillatelse
Publisert 

Skroll til toppen