Metaforenes påvirkning og makt

Av CoachTeam | Artikler | 07.06.2016

Jeg fasineres av metaforer, og hvilken påvirkning de har både på meg sjøl og andre. Jeg er så vidt i gang med å bruke dem på egen arbeidsplass, og sjøl med mine famlete forsøk merker jeg at det blir en annen stemning i møtene/ samlingene våre når jeg våger å åpne med en metafor.

Hva er det ved metaforer som gjør at alle fra, banksjefen til vikaren i kassa, lar seg fascinere? Hvorfor får vi en annen ro/stemning i møtene som vi ikke har hatt tidligere? Og – ikke minst, er metaforer noe jeg skal bruke mer i jobbsammenheng framover?

I henhold til «Store Norske Leksikon» er definisjonen på en metafor:
Metafor, er et ord eller et uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning. Det innebærer vanligvis at ordet eller uttrykket forholder seg til to betydningsområder, og at det skapes en forbindelse mellom dem
I litteraturkunnskapen benevnes metaforer under «lyrisk bildespråk». Ett eksempel: «Jeg er en båt, du er vinden» Bildet og effekten er ikke ordet båt eller vind alene, men spenningsfeltet mellom ord fra ulike områder: jeg – båt, du – vind. (*Hans H Skei « Å lese litteratur», Gyldendal, 1992)
Jeg synes Wilhelm Lefèvre Grimsgaard har en genialt enkel forklaring i sin bok «Metaforer med magisk makt»: En metafor er nøkkelen til det ubevisste sinn

Min første kontakt med metaforer er fra yndlingsboka mi, Bibelen. Jesus forteller mange metaforer som i Bibelen kalles lignelser, for eksempel: Lignelsen om såmannen, om brudepikene, sennepsfrøet og mange andre. I evangeliet etter Matteus forklarer han også hvorfor han velger å bruke lignelser: «Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå».

Jesus valgte altså å tale til sine tilhøreres underbevisste sinn, fordi de ikke forsto dybden i innholdet når han forklarte direkte. Lignelsene, eller metaforene, ble skrevet for mer enn 2000 år siden. Fortsatt brukes de hver søndag i kirker over hele verden – fortsatt taler de til menneskers ubevisste sinn, fortsatt lar jeg og mange andre oss berøre.
Vi finner også metaforer i Det gamle testamentet i Bibelen. For eksempel er Salomos Ordspråk og Salomos Høysang fulle av metaforer, til dels så blomstrende at jeg er usikker på om jeg synes de er mest vakre eller mest komiske.
Som aktiv menighetsmedlem og som speiderleder har jeg brukt disse fortellingene og andre historier med den største selvfølgelighet. Tanken har alltid vært å underbygge budskapet mitt; det være seg om tro eller hvordan det er smart at vi er mot hverandre.

Så begynner jeg hos Coach Team, her skal jeg lære mer om egen utvikling og hvordan jeg kan bidra i andres utvikling – først og fremst i jobbsammenheng. Så starter disse flotte damene hver kursdag med en metafor. Jeg har tidligere ikke vært bevisst at jeg har brukt metaforer for å nå inn til tilhørernes underbevisste sinn når jeg har fortalt om lignelser eller andre historier. Det har heller aldri streifet meg at jeg kunne bruke samme «metode» i banken som den jeg bruker på speider’n for å få nå fram med ett budskap.

Jeg jobber i en bransje som, lik mange andre, stadig står overfor endringer. Dette gjelder teknologi, produkter, kundens adferdsmønster og mye mer. Ledergruppa forteller gang på gang på allmøtene at endring må til, vi må tilpasse oss den tida vi er i. Vi gir gode råd, er forståelsesfulle, forteller fakta, underbygger med analyser og informasjon fra sammenlignbare banker. I det siste tenker jeg på hvordan vi også kan ta i bruk metaforer i vår formidling av  budskapet.

Hvorfor det?
Ola Kleiven er styreleder og eier av firmaet Anoco Management AS; ett konsulentselskap som har jobbet mye med forandringsprosesser og gjennomføring av strategiske endringer i bedrifter. Kleiven sier i en artikkel i Ukeavisen Ledelse at en aldri får informert godt nok i en endringsprosess, og at ryktene starter der informasjonen slutter. Alle berørte har sine egne følelser og tolkninger, ikke bare av hva som skjer, men også av hva de hører. Det som ikke passer med ens egne ønsker fortrenges eller “omskrives” slik at det passer inn. Det som ikke passer inn i ens eget mønster fortrenges og går ikke inn i bevisstheten.

Han hevder derfor at det ofte er en fordel å bruke metaforer. For eksempel hverdagsbilder som beskriver den situasjonen bedriften skal i gjennom, men som fjerner fokus fra egne følelsesområder.  Bruk av metaforer illustrerer situasjonen samtidig som de avlaster fokus på egen person og kan gjøre rollene og diskusjonen lettere og mer konstruktiv.

Reidar Selbekk, Østensjø Familiekontor, skrev i 2010 en interessant artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening. Han skriver bl. a.: Det finnes to hovedmåter å forsøke å påvirke andre mennesker på. Den ene er den forklarende, argumenterende måten. Den andre er den narrative, hvor det brukes metaforer og analogier for å endre tilhørerens forståelse og handlingsmønster (Bruner, 1986). Selbekk mener det er forståelig at folk ikke er mer villige til å endre atferd og mening på grunnlag av sunn fornuft og logisk sammenheng, selv om det jo hadde vært facinerende enkelt bare å kunne fortelle klientene hva han/hun burde gjøre annerledes. Han sier videre: Noen ganger hender det at klienter hører etter og er lydige, når jeg gir skarp beskjed om å slutte med en eller annen uønsket atferd, men det hører til sjeldenhetene. På den annen side kan jeg bli meget forbløffet over hvor store og plutselige endringer en enkelt metafor eller fantasifull historie kan avstedkomme.

Han henviser videre til Michal White (australsk sosialarbeider og familieterapeut og grunnlegger av narrativ terapi. Et sentralt aspekt ved Michael Whites metaforer er at det ikke er personen som er problemet, men at det er problemet som er problemet. Han lager et skille mellom person og problem, slik at problemet får en ekstern posisjon i forhold til personen. Dette gjør at personen kan komme i en bedre «arbeidssituasjon» i forhold til problemet.  Han henviser også til Milton H. Ericsson (amerikansk psykiater og hypnotisør, og grunnlegger av Milton-modellen, en hypnotisk språkmodell) som har satt opp åtte forskjellige virkningselementer som man kan finne med effektiv metaforbruk:

  1. Illustrere et poeng.
  2. Antyde løsninger.
  3. Få klientene til å gjenkjenne seg selv.
  4. Plante nye ideer og øke motivasjonen.
  5. Ta kontroll i terapisituasjonen.
  6. Skjule direktiver.
  7. Redusere motstand.
  8. Redefinere et problem J

Metaforen henvender seg både til det bevisste og underbevisste sinn. Vi følger historien med vårt bevisste sinn, samtidig som vårt underbevisste sinn reflekterer og kaster et nytt lys over det som sies.

I NLP betraktes underbevisstheten ofte som et ubenyttet ressurssenter til å handle rett. William Lefèvre Grimsgaard sier i sin bok at enhver historie har kimen i seg til å vekke visdom hos tilhørerne. Når du forteller en historie omskaper du kunnskap til visdom. Han sier videre at hvis du vil hjelpe folk til å ta kloke avgjørelser, så bør du vite at en metafor kan bore seg inn i underbevisstheten. Underbevisstheten arbeider med de indre bildene, og kan framkalle indre forandringer, nye ideer og ny personlig innsikt.
Grimsgaard henviser til samme Milton Ericsson (som jeg for øvrig også kjenner godt fra NLP og undervisningen hos Coach Team). Han brukte alltid metaforer/ fortalte historier i behandlingen av sine pasienter. Historiene var tilsynelatende uklare, men det boret seg inn i pasientenes underbevisste sinn (også når de var i transe). Pasienten fant det de trengte og løste sine problemer uten å forbinde historier og problemer med hverandre.

Vi lever i en verden som endrer seg raskt, og jeg ønsker forandringer velkommen. samtidig tror jeg ikke på fornuft alene. Jeg tror ikke  på at hvis vi bare forteller de ansatte at slik må det være, så blir det slik – selv om det er både logisk og fornuftig. Heldigvis er ledergruppa enig i dette, og det er en av grunnene til at jeg som Personal- og organisasjonssjef tar coach utdanning. Jeg vil forbedre min relasjonelle kompetanse og styrke min emosjonelle intelligens.

Jeg har god erfaring med å fortelle historier til egne barn og alle speidergruppene jeg har hatt opp gjennom årene. Jeg har så vidt prøvd meg på noen møter på jobb. Jeg har gjort det mindre grupper; ledergruppen og hos «mine» ansatte.Responsen er utelukkende positive.
Alt jeg har lest som forarbeid til denne oppgaven underbygger at metaforer er virkningsfullt og en anerkjent måte å formidle kunnskap, eller visdom, på.

Nå er tiden inne for å ta på alvor at dette tror jeg på!

Marianne Nybakk
Personal- og organisasjonssjef
Odal Sparebank

DNCF sertifisert Coach, leder- og coachutdanning hos CoachTeam as – House of Leadership

 

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV!

Meld deg på vårt nyhetsbrev. Vi sender av og til oppdateringer, gode tilbud og nyttig informasjon. Vi sender ikke spam, og vi deler ikke e-post adressen din med andre.