Bygger'n Lederskolen, CoachTeam

Det er nå vi skal ut å praktisere

En Lederskole prosess hos Bygger’n fra en deltakers perspektiv

Lederskolen er som å ta sertifikatet . Du får lov å kjøre bil alene, men det er nå du virkelig begynner å praktisere.

Det er nå vi skal ut å praktisere og feile litt

Uttalelsen kom ved avslutningen av Lederskolen, fra en av dem Geir Røseth gikk på kurset med.
Og sånn er det jo! Det er nå vi skal ut og praktisere. Det betyr også at vi må tørre å bomme. Og deretter tørre å prøve på nytt igjen.

Geir hadde bare jobbet et par måneder som daglig leder, da det kom informasjon fra sentralt hold om at alle daglige ledere i E.A. Smith var påmeldt kurs ved Lederskolen. En slags frivillig tvang, kanskje, smiler han.
Du har jo egentlig to muligheter. Enten surmule over at det er enda en oppgave du blir pålagt. Eller å gyve løs og gjøre det beste ut av det. Jeg bestemte meg raskt for det siste.

Geir jobbet i Onstad trelast- og bygg i 29 år, frem til 2016. I 2018 overtok E.A. Smith.
Jeg kom tilbake til det som nå er Bygger’n Onstad i november 2020, da som daglig leder. Lederskolen startet i januar, bare to måneder etter at jeg begynte. Så jeg var helt fersk som daglig leder, med ansvar for ti personer. Men jeg hadde som sagt svært godt kjennskap til bedriften.

Onstad trelast- og bygg var en familiebedrift.
Salget til E.A. Smith lå litt i lufta da jeg sluttet.  Det var rart å komme tilbake og være en del av et stort konsern. I en familiebedrift er det kort vei til avgjørelsene. På den annen side blir det ikke så offensivt. I et konsern har man litt flere å spille på lag med, flere man kan sparre med i hverdagen.

Fint med felleskapet

En fin ting med Lederskolen i regi av CoachTeam, var fellesskapet Geir kjente med de andre daglige lederne.

Det å kunne diskutere hverdagen vår med andre som hadde mange av de samme referansene, var fint og lærerikt. Selv om antall ansatte vi har ansvaret for, varierer fra to til opp mot tjue, hadde vi absolutt mye felles å ta tak i rundt arbeidshverdagen vår. Noen hadde kanskje gjort noe lurt som vi kunne ta til oss og gjøre i egen avdeling. En av tingene jeg tok med meg tilbake, var et fast lunsjmøte en gang i måneden, der vi tar opp ting som skjer og skal skje fremover. Da får man også lufta ut litt, kanskje oppklart noen eventuelle misforståelser. Dette er blitt veldig godt tatt imot.

Noen hadde kanskje gjort en tabbe de kunne fortelle om som gjorde de andre mer bevisste på å ikke havne i samme fella.

Vi diskuterte også forholdet vårt til våre respektive regionssjefer. Det var mye felles der også, jeg kjente riktignok min sjef godt fra før og vi har alltid hatt et godt forhold. Han pleide å jobbe som daglig leder tidligere. Vi var nye i rollene våre begge to da vi begynte på Lederskolen. Han lå en modul foran meg hele veien. Sånn sett så fikk vi jobbet oss sammen inn i rollene våre og det var veldig bra. Jeg tror det var en stor fordel at han tidligere hadde vært daglig leder. Han kjente godt til mine arbeidsoppgaver og utfordringer.

Amigo, et supert redskap

Det Geir virkelig har tatt til seg og gjort til en viktig del av jobben, er fra modulen der de ble introdusert for Amigo. Lederskolen CoachTeam

Det er en liten figur, som kalles Amigo, og som brukes som redskap til å vise anerkjennelse, mestring og inspirasjon. Amigo skaper mye glede og gøy på jobben og har økt teamfølelsen hos oss alle, det er jeg helt sikker på. Amigo-redskapene bruker jeg både i medarbeidersamtaler og ellers i en-til-en samtaler, som en støtte og hjelp til å stille de riktige spørsmålene. Det handler om å gi folk en klapp på skulderen, spørre om vi er i amigo-sonen nå. Er vi ikke det, ja, da tar vi med oss kaffekoppen et sted og snakker om det, ordner opp før problemer vokser seg store.

I amigooppsettet er det et slags eget språkredskap som brukes.
Tidligere, i en medarbeidersamtale for eksempel, kunne det lett bli litt ovenfra og ned-samtale, der spørsmålene som ble stilt ikke var relevante for den enkeltes arbeidshverdag. Eller vi bare spurte om de trivdes på jobben, som jo er et ganske vidt spørsmål med mange mulige svar. Med amigo bryter vi ned spørsmålene til den enkelte og snakker om hvordan de opplever å få anerkjennelse, i hvilken grad de føler de får det av meg. Hvordan de opplever mestring, om de blir utfordret og føler de får brukt sine potensiale. Jeg spør dem om de gleder seg til å gå på jobb og hva som kan endres hvis de ikke gjør det. Vi snakker også om teamfølelsen, hvordan vi sammen kan bygge teamet på jobb både sterkt og trygt. Jeg har opplevd at jeg får helt andre svar nå enn tidligere og det har virkelig vært inspirerende!

Gjør forskjell på folk

Geir har i utgangspunktet alltid vært redd for å gjøre forskjell på folk.
Det er jo gjerne noe man lærer tidlig, at man skal behandle alle likt, at det skal være rettferdig. Men gjennom Lederskolen lærte jeg at det å gjøre forskjell på folk også kan være veldig bra, fordi folk trenger forskjellige ting for å føle at de har en god arbeidshverdag. Man må være lyttende, høre hva folk sier og behandle dem som den de er. Det er jo egentlig å behandle folk rettferdig! Så det må ikke være likt for at det skal bli oppfattet som rettferdig. Folk reagerer ulikt og det å tørre å ta tak i hver enkelt, det var veldig spennende. 

Geir føler han allerede gjorde mye av det de lærte på Lederskolen.
Gjennom flere av modulene fikk jeg bekreftet at mye av det jeg gjorde var riktig. Som mellomleder blir man jo dratt i alle retninger, så den bekreftelsen var god å få, synes jeg. Det å vite at jeg gjør ting riktig, gir meg igjen selvtillit som leder.

Han tok med seg lærdom fra modul til modul.
Slik er det bygget opp. Jo lenger ut i programmet du kommer, jo mer sammensatt blir det. Og da var det fint å ha de tidligere modulene som byggeklosser. Så må man jo også teste ut litt, se hva som virker. Jeg har en perm med alt materialet i. Den fungerer nå som et oppslagsverk. Det å prioritere tid av og til og sette meg ned med permen, tenke gjennom hvordan jeg løser oppgavene mine, tror jeg er en god investering for både arbeidsplassen min og meg.

Stressmestring

Modulen med stressmestring var en modul som bekreftet mye av det Geir har kjent på kroppen. Og gjort noe med.
For noen år siden holdt jeg på å gå på en skikkelig stjernesmell. Det var stress døgnet rundt. Det var nok en av årsakene til at jeg byttet jobb den gangen. Det gikk ikke så langt at det faktisk smalt, men jeg følte at jeg lærte enormt mye av det. Jeg lærte blant annet at jeg ikke måtte være tilgjengelig hele tiden, at det er greit å legge fra seg ting, at det også er tid til en matpause eller tre i løpet av dagen. Og at dagen består allikevel!

Den erfaringen har gjort noe med Geir.
Jeg er blitt god på å delegere oppgaver, ting må ikke skje akkurat slik jeg har tenkt.
Jeg bruker dessuten ikke tid på ting jeg ikke får gjort noe med. Jeg synes mange lar seg frustrere veldig fort med ting de ikke har noe med å gjøre eller ikke kan endre på noe vis. Vi skal innføre et nytt datasystem nå og det frustrerer visstnok mange. Men jeg tenker at om det er trøbbel med et datasystem i Trondheim, så kan jo ikke jeg gjøre noe som helst med det? Så da legger jeg det fra meg og tenker at det kommer når det kommer og at jeg får ta tak når det faktiske er på plass. Min jobb er først og fremst å bidra til at mine ansatte føler de mestrer nye systemer og oppgaver, gi dem anerkjennelse og hjelp til å nå sine mål. Og her kommer Amigo inn i bildet igjen!

Hvis det er en samtale som er vanskelig, er det viktig for Geir at mottaker forstår problemet. Og at vi kanskje sammen kan finne løsninger. Der handler det om å lytte, slik at forståelsen går begge veier. Det har alltid vært viktig for meg når det dukker opp småting, å ta det med en gang. Ikke la ting vokse seg store. Sånn sett lærte jeg i modulen om den nødvendige samtalen, at jeg har håndtert dette på en ok måte. Når det er sagt, har vi sjelden  vanskelige samtaler i min avdeling. Stort sett er de fleste fornøyde, vi har en god stemning på jobb.

Noen endringer allerede

Alt var lenge digitalt på grunn av pandemien.
Det har vært utfordrende, men også fint. Vi har sluppet å stå opp klokken fem for å fly til Gardemoen og sitte der og gjespe. Vi har vært uthvilte og våkne til alle sesjonene. Men i etterkant hadde det kanskje vært fint å bli fulgt opp av en coach fra Lederskolen som kunne sittet som flue på veggen og overhørt en medarbeidersamtale for eksempel. Hvis jeg hadde kunnet ønsket meg noe, ville det vært en sånn type oppfølging. Hadde vi i gruppen møttes fysisk, hadde vi kanskje fått en slik evaluering underveis?

Alt i alt er han svært godt fornøyd. Og noen endringer har Geir merket godt allerede.
Vi skal ha en kampanje nå og hadde et møte om det i dag. Jeg satt i møtet og sa ikke et ord. Jeg ble satt i en gruppe som alle andre og alt var planlagt til minste detalj. For et halvt år siden hadde ikke dette skjedd.

Da hadde jeg gjort hele jobben selv.

(Artikkel 2 i en artikkelserie på 4)

Rull til toppen