Ingeborg arbeider med personlig coaching og hun har drevet sin egen coachingvirksomhet i snart 15 år, www.personligcoach.no. Hun jobber med par, privatpersoner og næringsliv.

– Om noen måneder er jeg blant de 3% av gründere som starter egne firma og som fortsatt er i gamet 15 år etter! Det skal feires!, sier Ingeborg mens hun smiler fra øre til øre, og løfter tekoppen opp for å skåle.

Samtalen med Ingeborg dreier raskt inn på essensen av å være menneske. Det å leve, mestre livets ulike sider, det å være lykkelig.

– Mange tror at når man er lykkelig, da har man en konstant lykkefølelse, men det er ikke sånn det fungerer. Lykkefølelsen kommer i korte glimt, og kunsten er å dra disse korte glimtene ut, så de varer lengre, sier Ingeborg. Hva som gir den gode følelsen, og hvordan man strekker følelsen så den varer lengre, varierer fra person til person.

– De jeg jobber med er ikke topplederne. Det er ikke hos dem jeg har min energi. Jeg brenner for å jobbe med de ansatte; hun i resepsjonen, han på lageret, sekretæren. De er ressursene i bedriften, og hvis de sliter på noe vis, så sliter også bedriften. Gjennom coaching får de tilbake gnisten, troen på seg selv, finner retning, mestring, motivasjon, selvtillit. De får økt styrke, og blir en helt annen ressurs for bedriften, sier hun engasjert.

– Ansatte som mestrer livet og jobben sin, yter mer i bedriften og overfor kolleger.

Tre ganger i året holder hun også kurs i samarbeid med Telenor Open Mind, et program som hjelper funksjonshindrede ut i arbeid. Ingeborg bidrar med programmet Unik som du er, et konsept opprinnelig utviklet av Lene Fjellheim.

Livet til Ingeborg, før og etter coachutdannelsen hos CoachTeam as – House of Leadership, ser ganske så forskjellig ut.

– Jeg jobbet med regnskap i 20 år. Det var det eneste jeg kunne. Jeg har alltid hatt dårlig hørsel, og det er først de siste 12-14 årene jeg har hatt høreapparat. Jeg hørte for dårlig til at jeg kunne få med meg noe særlig på skolen. Regnskap kunne jeg lære meg selv. Det mestret jeg fint. Men jeg lengtet etter å gjøre noe annet etter hvert. Men hva? Jeg kunne jo ikke noe annet, og ikke hadde jeg utdannelse, forteller hun mens hun tenker tilbake.

– Plutselig en dag i 2003 ringte en venninne og sa hun skulle begynne på en coachingutdannelse neste uke, hos Lene Fjellheim i CoachTeam. I det øyeblikket visste jeg med hver trevl i kroppen at det skulle jeg også!, forteller hun og drar fingrene oppover langs den andre armen for å understreke poenget.

– Og deretter tok det av med utdannelser og kurs gjennom CoachTeam as – House of Leadership; NLP, Neuro-Semantics, trenerutdannelse og Meta-Coaching. Jeg var som en svamp og sugde all kunnskapen om mennesker, coaching, kommunikasjon, følelser og endringsprosesser til meg. Jeg ville lære meg dette, og gi kunnskapen videre til andre. Det skjedde masse endringer på kort tid. For du vet det at når du virkelig ønsker endring, og vil at ting skal skje, da er det bare å hekte seg på Lene og CoachTeam. Da gjelder det å bare henge med, for det blir garantert handling innen kort tid. Da har du realisert et eller annet!, sier hun og slår latterdøren på vidt gap.

– Jeg husker da jeg lærte om hvordan ulikheter gjenspeiler seg i språket vårt. Og en gang jeg virkelig forsto at det ikke var jeg som var dum, da en mann bare stirret tomt tilbake på meg. Han var Auditiv Digitale, og jeg trengte bare å justere ordene jeg brukte, så var han med!, forteller hun og tenker tilbake med et smil.

Når Ingeborg blir bedt om å nevne flere eksempler på hvordan hun er annerledes etter utdannelsen via CoachTeam, oppsummer hun:

– Jeg møter verden med en mye større letthet. Jeg har langt mindre konflikter. Jeg kommuniserer tydeligere, og barna mine kommuniserer tydeligere. Vi har blitt gode til å kommunisere konstruktivt. For meg er det viktig å walk the talk. Leve som jeg sier. Å virkelig anerkjenne at vi er forskjellige, lære meg et språk som andre kan forstå, ta ansvar for egne oppfattelser og følelser, sier hun.

– Jeg bekymrer meg ikke så mye som før. Og jeg har helt andre forventninger til livet og til andre. Før kunne jeg lett bli skuffet og sint, når andre ikke tenkte, følte, gjorde, ville eller forsto det samme som meg. Nå er det lettere å møte omgivelser med anerkjennelse. Selvsagt er jeg i situasjoner hvor jeg skulle ønske meg at ting er annerledes, og nå sier jeg ofte til meg selv; Alt er som det skal være. Lurer på hva jeg skal lære? På et øyeblikk har jeg skiftet fokus fra offerrollen, til nysgjerrighet, sier hun mens hun knipser med fingrene, smiler og lener seg tilbake i stolen.

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV!

Meld deg på vårt nyhetsbrev. Vi sender av og til oppdateringer, gode tilbud og nyttig informasjon. Vi sender ikke spam, og vi deler ikke e-post adressen din med andre.