Øvelser for et mer kreativt liv
Journalist: Håkon Holo Dagestad
Publisert 10Gjengitt med tillatelse
Kreativitet er en egenskap vi alle trenger. Det er nøkkelen til suksess, driver samfunnet fremover og hjelper oss til å møte fremtidens utfordringer. Også i dagliglivet er kreativitet viktig.
– I en arbeidshverdag med krav og høyt tempo trenger vi hjelp til å se muligheter i stedet for hindringer. Vi trenger rom i hverdagen for å finne skaperkraft og nytenkning, og idéer for å finne løsninger på reelle utfordringer, forklarer Dietrichson.
Målet med Dietrichsons kreativitetsøvelser er å skape en økt bevissthet for hvordan kreativ tenkning kan være et kraftfullt verktøy, og dette krever at man trener, utvikler og gjenlærer denne evnen.
– Den gode nyheten er at vi alle er kreative. Den dårlige nyheten er at kreativiteten synker med alderen. Vi vokser opp med rammer og regler, og ting blir tillært etter hvert som vi blir eldre, og ifølge kreativitetseksperten Balder Onarheim, som jeg deler flere av mine tips fra, blir vår kreativitet avlært med tiden, sier Dietrichson.
Hva er kreativitet?
- Ordet kreativitet kommer fra det latinske begrepet «creare», som betyr «å lage» eller «å skape».
- Ifølge professor i kreativitet, Erik Lerdahl, er det forbundet med «evnen til å fantasere, forestille seg og utvikle nye idéer».
- Kreativitet er avgjørende for å løse problemer og utfordringer innen alle fag og i alle situasjoner, og for å skape forandring og fornyelse.
Arv og miljø
Evnen til å tenke kreativt er både genetisk betinget og basert på tillærte erfaringer. Det genetiske handler om hvordan hjernen kobler sammen informasjon. Hvor åpen, nysgjerrig og risikovillig du er har genetiske komponenter. Den tillærte delen har med hvordan du trener dine forutsetninger til å være kreativ.
Dietrichson peker på to måter vi mennesker tenker på; fixed mindset (låst tankesett) og growth mindset (vekstorientert tankesett). Disse tankesettene handler om en rekke overbevisninger vi har med oss, og som enten begrenser eller beriker oss. Enkelt forklart handler førstnevnte om å tenke innenfor boksen og se endringer som en trussel, mens sistnevnte fremmer endring og alternativ tenkning.
– Grovt sett kan man bruke hjernen enten på å spesialisere den på noe som allerede finnes, eller tenke nytt, finne opp noe nytt og sette noe sammen på en ny måte, forklarer hun.
Hvordan trene på å bli mer kreativ?
Dietrichsson sammenligner kreativitetstrening med å trene fysisk, og på en annen måte enn du pleier. Ved å gjøre det blir du muligens bevisst på muskler du ikke ante du hadde. På samme måte er det med kreativitetsøvelser for hjernen;
– Hjernen er en muskel i den forstand at den må trenes til å bli god på det du har lyst til at den skal bli god på. Kreativitet oppstår i brytningen mellom bevisste og ubevisste prosesser, og at begge hjernehalvdelene er involverte. Dette krever litt disiplin og utholdenhet, åpenhet og risikovillighet, men gir deg uante fordeler på jobb og ellers i livet.
Her gir Dietrichson deg noen enkle eksempler på kreative kickstartere, og 5 praktiske verktøy du kan bruke fra og med i dag.
Små daglige øvelser:
- Idemyldringer: Gi deg selv fem minutter til å skrive så mange idéer som du kommer på innenfor et bestemt tema. Temaet kan være nye bruksområder for en binders, et skohorn eller for en gressklipper. Ingen hemninger, bare slipp løs fantasien.
- Hva om-leken: Still deg for eksempel spørsmålet «Hva om dyr kunne snakke?», «Hva om vi hadde 48 timer i døgnet?» eller «Hva om vi hadde seks bein?». Utforsk konsekvensene.
- Omvendt tenkning: Når du møter en utfordring, så prøv å finne den aller dårligste løsningen først. Ofte dukker de gode idéene opp som kontrasten til de dårlige.
Bygg kreative vaner:
- Spill, mal, bygg: Prøv noe du ikke kan. Spill et nytt instrument, mal uten å tenke på resultatet, eller bygg LEGO alene eller med andre uten å tenke på resultatet.
- Improviser: Lek med ord, historier, eller driv med rollespill.
Skap rom for refleksjon:
- Dagdrøm uten mobil: Gi deg selv tid til å gå en tur, og la tankene flyte. Tankene og idéene kommer lettere frem når hjernen går på tomgang.
- Still åpne spørsmål: Ikke spør deg selv bare «Hvordan løser jeg dette?», men også «Hvilke andre måter kan dette forstås på?».
