Boreout; mange forveksler dette med utbrenthet

Boreout KK.NO
Journalist: Marie Kvitrud
Publisert 04.08.2025 
Gjengitt med tillatelse

Symptomene kommer ofte snikende

Du har garantert hørt om utbrenthet, som kan oppstå når jobben krever for mye, men visste du at det finnes en motsatt tilstand som kan være minst like belastende?
Se for deg at du sitter på kontoret og teller minuttene til arbeidsdagen er over. Du føler at du ikke bidrar til noe viktig, og uansett hvor uthvilt du er så forsvinner ikke den sløve tomheten. Oppgavene føles repetitive og ingenting overrasker deg lenger. Symptomene ligner på utbrenthet og det er lett å forveksle, men dette fenomenet heter «boreout». Det handler rett og slett om å kjede seg så mye på jobb at arbeidsdagen føles meningsløs.

En britisk undersøkelse fant at 25 prosent av kontorarbeidere lider av kronisk kjedsomhet på jobb. Kjedsomhet var også assosiert med økt småspising og alkoholbruk etter arbeidsdagen. Samme studie oppdaget også at omtrent 80 prosent opplevde at kjedsomhet førte til redusert konsentrasjon, og over 50 prosent sa at det førte til flere feil i arbeidet.

Hva er grunnen til at vi kjeder oss på jobb?

Ifølge norske eksperter er «boreout» en økende utfordring, men hva er grunnen til at vi kjeder oss på jobb?

Kjedsomhet var tidligere et stort tema i industrisamfunnet, der folk gjorde enkle jobber uten særlig mulighet til å påvirke sin egen hverdag. I kunnskapssamfunnet har vi trodd at jobber er mer utfordrende og meningsfulle. Likevel ser vi nå at kjedsomhet er i ferd med å bli aktuelt igjen.

– Det er interessant at fenomenet virker å få ny aktualitet. Jobber som både er krevende og gir frihet og medbestemmelse, skaper engasjement og utvikling. Det motsatte, enkle oppgaver uten påvirkningsmulighet, øker risikoen for kjedsomhet og lavt engasjement. Dette kan også smitte over på privatlivet.
Det sier Ståle Valvatne Einarsen, som er professor i arbeids- og organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen, til KK.

Kjedsomhet kan både komme av at man har for lite å gjøre, og av at man har for enkle og lette arbeidsoppgaver som ikke oppleves som passelig utfordrende og meningsfulle. Å kjede seg litt i perioder er ikke farlig. Men blir kjedsomheten en permanent tilstand, kan det gå ut over både psykisk helse og trivsel på jobb og hjemme. Kjedsomhet kan gi grobunn for konflikter og destruktiv atferd. Når folk kjeder seg, kan de begynne å lage problemer for seg selv og andre. Da kan det bli et arbeidsmiljøproblem, forklarer Einarsen.

Boreout og rustout

– Noen brenner lyset i begge ender og blir utbrent. Andre mister gnisten og ruster sakte. Jeg kaller det rustout, men mange andre kaller det boreout. Det handler ikke om travle dager, men om stillstand.
Det sier Erica Grunnevoll, som er coach og ledertrener i CoachTeam, til KK.

Hun sier at det er veldig viktig å snakke høyt om «boreout».
– Det er mer vanlig enn vi tror, og jeg hører om det i samtaler med ledere, medarbeidere og mellomledere. De har falt av, fordi de ikke får brukt det beste i seg selv, og fordi jobben er for forutsigbar. Det handler om å være underbrukt, forklarer Grunnevoll.

Hun tror at noe av problemet ligger i tiden vi lever i. Vi er blitt vant til at alt skal være spennende. Når jobben ikke leverer underholdning, motivasjon og anerkjennelse på løpende bånd, tror vi det er noe galt.

Ifølge Grunnevoll minner symptomene på boreout om utbrenthet, men har helt motsatt årsak.
Vanlige symptomer er:

• Mentalt: tomhet, uro, lav selvfølelse, kynisme.
• Fysisk: søvnproblemer, hodepine, lavt energinivå.
• Adferd: du blir fraværende, begynner å gjøre minst mulig, mister initiativ.

– Over tid kan boreout føre til økt risiko for angst og depresjon, høyere sykefravær og lavere arbeidsglede. Det er direkte usunt å gå inn i en tilstand av konstant kjedsomhet på jobb. Derfor er det viktig at du tar ansvar, tenker jeg, sier Grunnevoll.

Mulige årsaker til boreout

Grunnevoll har sett disse organisatoriske årsakene:

• For lite ansvar eller utfordringer. Du får ikke brukt deg selv, eller blir ikke sett for det du faktisk kan bidra med.
• Ensformige oppgaver. Når hver dag er lik, og oppgavene ikke utvikler deg, visner gnisten.
• Fravær av mening og helhet. Du vet hva du gjør, men ikke hvorfor det er viktig.
• Fjernhet fra kollegaer og ledelse. Både digitalt og fysisk kan avstanden skape tomhet.

Hun har også observert følgende personlige årsaker:

• Du vet ikke hva du vil. Uten indre retning blir det vanskelig å kjenne engasjement, og lett å kjenne kjedsomhet.
• Du er blitt for avhengig av ytre stimuli. Når jobben ikke gir samme «dopamin-kick» som skjerm, scroll og sosiale medier, oppleves den som flat.
• Du har mistet eierskapet til jobbhverdagen. Du føler deg som passasjer i stedet for fører, og da er det lett å skru av følelsene.

Gode grep som kan hjelpe

Grunnevoll gir deg flere konkrete grep som kan hjelpe mot boreout:

1. Bli kjent med jobbens «hvorfor», ikke bare «hva».
I stedet for å fokusere på hvilke oppgaver du gjør, spør deg selv hva det bidrar til. Hvem hjelper du? Hva skaper det i det store bildet.
– Mening finner du sjelden på overflaten, du må noen ganger lete litt dypere, sier hun.

2. Gjør jobben til noe som utfordrer deg
Du trenger ikke vente på at noen gir deg spennende oppgaver. Still spørsmål, ta på deg en liten forbedring og lær deg noe nytt i jobben du har.
– Be om en oppgave du aldri har gjort før. Gjør én ting litt bedre hver uke. Du trenger ikke bytte jobb for å få bevegelse, sier hun.

3. Snakk sant om det som ikke gir mening
Det hjelper ikke å smile og nikke mens du kjeder deg. Det handler ikke bare om å «ta det opp med lederen». Det handler om å bidra til utvikling.
– Si det som det er, med respekt, tydelighet og et ønske om forbedring. Gode arbeidsmiljøer tåler ærlige samtaler, sier Grunnevoll.

4. Bidra til mer energi, ikke bare vent på den
Boreout smitter, men det gjør glød også. Tenk: Hvilken stemning er det jeg bringer inn i teamet?
– Det betyr ikke at du må være solskinn hver dag, men at du er bevisst kraften i det du sier, gjør og velger å fokusere på, sier hun.

Hvis alt føles kjedelig og flatt, definer et eget mini-prosjekt. For eksempel: «Denne måneden skal jeg sørge for at én kollega får en bedre hverdag.» Det skaper energi, mening og tilhørighet. Små mål, store gevinster.

Kan du forme jobben din?

– Spør deg selv: Har jeg mulighet til å forme jobben slik at den passer bedre til meg? Det kalles «job crafting» eller «jobbtilpassing», og handler om at ansatte selv tar initiativ til å omforme jobben til å bli mer meningsfull og tilfredsstillende, forklarer Einarsen.
Vi er alle forskjellige. Det som oppleves som passelig krevende for én, kan oppleves som for lite eller for mye for en annen.
– Men kjedsomhet handler ikke bare om mengden arbeid, det handler også om hvor meningsfullt og utfordrende arbeidet føles. Å føle at jobben er meningsfull er viktig for trivsel, sier han.

Kjedsomhet kan oppstå midlertidig for mange, for eksempel i sommermånedene. Det kan også oppstå etter hvert som man utvikler seg som person og får nye behov, erfaringer og preferanser.
For andre er dette en del av jobben, for eksempel hvis det er mye venting på at noe skal skje. Det ser man ofte i yrker innen brann og redning, politiet, ambulansetjenester osv.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Grunnevoll sier at arbeidsgiver også har et ansvar:

1. Se mennesket bak rollen. Har noen begynt å trekke seg unna? Spør hvordan de har det, ikke bare hva de gjør.
2. Tilby varierte og meningsfulle oppgaver. Gi rom for læring, ansvar og utvikling, også i små doser.
3. Skap trygghet for ærlige samtaler. Mange tør ikke si at de kjeder seg, for de er redde for å virke late.
4. Inviter til felles refleksjon. Hva gir oss mening som team? Hvorfor gjør vi det vi gjør?

Til deg som plages av «boreout» har hun er klart råd:

– Ta tak i eget liv, søk gjerne hjelp fra en coach eller sparringpartner. Det er viktig å gjenvinne motivasjonen, engasjementet og den indre driven din, oppfordrer hun.