Et godt selvbilde

ET GODT SELVBILDE – ROTEN TIL ALT GODT

Skrevet av Kristin Klæboe
Kreativ Ledelse og Coaching Nivå C, CoachTeam og UiA

Dette er det vanskeligste av alt:
å være seg sjøl – og synes at det duger.
Hans Børli

Jeg har i årenes løp blitt mer og mer fasinert av hvordan vi mennesker er skrudd sammen. Hva hva vi tenker og føler – og hva vi tenker og føler om det vi tenker og føler – er avgjørende for vår adferd og hvordan vi oppfatter verden. Jeg har slukt selvhjelpsbøker om tankens kraft, om å ta styring i eget liv og om hvordan jeg kan nå hvilket som helst mål. Denne interessen ledet meg til slutt til å studere NLP coaching – derav denne oppgaven.

En gjenganger i alle disse bøkene om egenutvikling er selvbildet eller selvfølelse. Inntrykket jeg sitter igjen med er klart: å ha et godt selvbilde er maktpåliggende. Et dårlig selvbilde kan være roten til så mye vondt – et godt selvbilde roten til alt godt!

Det jeg ønsker å se på her, er hvordan varige positive endringer i selvfølelsen kan oppnås ved hjelp av NLP. For å holde meg innenfor rammene i oppgavebeskrivelsen vil jeg se på noen få øvelser jeg kommer til å bruke mye når jeg coacher. Problemstillingen blir som følger:

Hvordan oppnå varige positive endringer i selvbildet ved hjelp av NLP?

 Hvorfor fokus på selvbildet?

Plastisk-kirurgen Maxwell Maltz ble i sin tid svært opptatt av de pasientene som ikke ble tilfredse etter plastiske operasjoner – til tross for at inngrepene var svært vellykkede. Han konkluderte med at nøkkelen til et bedre liv er et godt selvbilde, og at det ikke bedrer selvbildet å «pynte på overflaten». Videre kom han til at ulike selvhjelpsmetoder for et lykkeligere, mer suksessrikt liv, ikke ville hjelpe heller. Så lenge selvbildet er dårlig, og det er knyttet til de ytre omstendighetene (utseende, hva andre sier/har sagt om meg, hva andre tenker/tror), vil det være selvbildet som er styrende for hvordan vi har det. I tillegg er selvbildet styrende for vår relasjon til andre, for hvordan vi ser på dem og forholder oss til dem – se listen i neste kapittel.

Hva er så dette selvbildet? Ulike teoretikere bruker ulike ord, men essensen er den samme: selvbildet er bevisste og ubevisste forestillinger vi har om oss selv, og det er ikke medfødt. Det utvikles på bakgrunn av alt vi opplever, hva vi hører fra dem rundt oss og hva vi sier til oss selv. Oppveksten har ifølge Øyvind Kvello mye å si for hvordan selvbildet vårt utvikler seg; det er de som står oss nærmest som har størst påvirkning på selvbildet vårt. Barn som får mye negative tilbakemeldinger eller lite kjærlighet kan utvikle et dårlig selvbilde. Kvello hevder videre at selvbildet er ganske satt allerede ved skolestart, og at det er svært vanskelig å endre det. Men er det egentlig så vanskelig? NLP har et mye mer positivt syn på den akkurat den saken.

«None of us can change our yesterdays, but all of us can change our tomorrows”
Colin Powell

 

Hvorfor endre selvbildet?

Det vi tror er sant – eller tror så sterkt på at vi vet det er sant – styrer våre handlinger. Støttende overbevisninger vil løfte deg opp og frem. Har du derimot mange begrensende overbevisninger, vil dette hemme deg i å leve ut ditt fulle potensiale. Den gode nyheten er at du da kan gjøre store, positive endringer i eget liv, med relativt enkle grep! Dog – ingen endring uten innsats; det er ingen quick fix:

«Mange mennesker er opptatt av å forbedre situasjonen sin, men er
indre villige til å forbedre seg selv, og dermed blir de fastlåst»
Sondre Risholm Liverød

Mange har dårlig selvbilde uten å vite det – nettopp fordi det bygger på «sannheter» de ikke vet at de har konstruert og lever etter. Her er noen typiske trekk som følger dårlig selvbilde:

  • Du ser ned på og snakker stygt om andre.
  • Du gjør ting for å bevise for andre at du kan, ikke for din egen del.
  • Du er «vellykket» og flink, men går rundt og venter på å bli «avslørt» som det motsatte.
  • Du misliker utseendet ditt og tror at om du var penere, ville alt vært bedre.
  • Du måler din verdi opp mot andre – du er bra bare når ingen andre er bedre.

Punktene over er ikke en spesielt flatterende beskrivelse av et menneske, og jeg tror få vil være slik om de blir konfrontert med det. Det er vanskelig selv å avdekke sine begrensende overbevisninger og strategier – men er du heldig, kommer du i kontakt med noen som har studert NLP. De kan hjelpe! Dog – viljen til forbedring er helt avgjørende for utfallet.

NLP i bruk for å oppnå et godt selvbilde

Innen NLP er vi opptatt av strukturen i språket, fremfor innholdet. Ved å lytte til måten coachee snakker om seg selv, andre og verden på, vil coachen avdekke mønstre og strategier – og kunne hjelpe coachee å endre disse til noe mer hensiktsmessig. Jeg vil i det følgende komme med noen eksempler på hvordan jeg vil jobbe med selvbildet når jeg coacher.

Mentale filter.

«Hvordan vi opplever en situasjon, avhenger av hvilken mening vi gir den». Å være bevisst dette, og kunne ta ansvar for våre 4 kjernekrefter: tanker og følelser, ord og handlinger, er positivt for selvbildet. Når vi eier dem, og selv bestemmer hva vi skal tenke og føle om hva som måtte komme, får vi bukt med avhengighet av eksterne referanser som kan gjøre oss usikre: vi er ikke lenger avhengig av hva andre sier og gjør for hvordan vi har det; det bestemmer vi selv.

Meta-stating ownership of your powers er en øvelse fra Michael Hall. I denne øvelsen henter vi frem følelsen av å eie noe (for eksempel et smykke du er glad i), for så å overføre denne følelsen av eierskap til kjernekreftene. Det positive aspektet ved eierskapet er her svært essensielt: Det skal være noe du virkelig setter pris på – og som er helt ditt. Ved å overføre denne positive følelsen av å ha eierskap til våre kjernekrefter, reprogrammerer vi hjernen – lager nye strategier – slik at det er vi selv som kontrollerer tanker og følelser, heller enn at de løper av med oss. Slik vil vi selv styre om vi skal la oss påvirke følelsesmessig dersom noen behandler oss dårlig, og så velge reaksjon ut fra den tilstanden vi har valgt.

Som jeg snakker, slik er jeg.

Den vi hører aller mest på, er oss selv – derfor må vi snakke pent til oss, pleier jeg å si til mine barn. Dette tror jeg er en av de viktigste måtene vi har til å påvirke selvbildet Hjernen tror på det den blir fortalt, så det gjelder å fortelle den ting som er bra for oss. Vi fører alle en indre dialog, nesten til enhver tid – og i tillegg bruker vi stemmen en hel del. Ordene våre har stor påvirkning på oss; de sender beskjeder til hjernen. Jeg vil derfor jobbe med språket til mine coacheer, for at de skal sende hensiktsmessige beskjeder til seg selv. Det er spesielt 3 områder jeg vil jobbe med:

  • Burde/skulle
  • Kan/kan ikke versus vil/vil ikke
  • Kun positiv omtale av deg selv!

Hver gang vi sier eller tenker at vi burde eller skulle ha gjort noe, gir vi oss selv en mental kilevink. De ordene har én misjon: å lokke frem dårlig samvittighet. En typisk «dårlig selvbilde»-dominoeffekt kan være: vissheten om at vi ikke har gjort det vi skal fører til vissheten om at vi aldri kan gjøre det vi skal fører til at vi er mislykket. Dette er ikke hensiktsmessig – burde/skulle burde(!) lukes ut av vokabularet!

Å ta eierskap til våre valg er viktig for selvbildet. «Vil ikke» eller «vil» gir i så måte et tydelig signal om at vi bestemmer selv; tar kontroll over eget liv! Det kjennes annerledes rent fysisk å si «vil ikke» i stedet for «kan ikke» – bare prøv. Avhengig av hvor trygge vi er på oss selv, og hvor vant vi er til å stå opp for oss selv, kan det være fra svært ubehagelig å si «vil ikke» (for vi må være høflige, må vite), til svært befriende.

Hvordan vil jeg jobbe med coacheene mine for å luke bort disse ordene? Bevisstgjøring er nøkkelen, og måten tilpasses hver enkelt. Følgende hjemmelekse er dog smart: «Hver gang du sier – eller nesten sier – «skulle/burde» eller «kan ikke» – skriv ned tidspunktet i en liten notisbok! Når du klarer å stoppe opp i tide, og omformulerer setningen slik at du tar vare på din verdi – gi deg selv en solid klapp på skulderen og en stjerne i boken. Du er god!» Min erfaring er at når coachee går inn for denne leksen, blir det mange klapp på skulderen. Dette fordi hun/han vil lete oppmerksomt etter ordene han ikke skal si. Og når coachee omformulerer setningene sine nesten hver gang, programmerer hun/han hjernen sin: Det blir naturlig å ta avstand fra «dårlig-samvittighet-triggere», naturlig å stå opp for seg selv, og naturlig å ta ansvar for hva hun/han vil eller ikke vil.

Janteloven har hjulpet oss til å perfeksjonere negativ omtale av oss selv – dette tjener ikke til noe godt! På samme måte som over, vil jeg jobbe med hvordan coachee omtaler seg selv. «Dersom du ikke har noe godt å si, skal du ikke si noe» – igjen noe jeg lærer barna i forhold til å omtale andre. Men hva med oss selv? Det er viktig at vi fôrer hjernen med hensiktsmessig informasjon!

Jeg vil selvsagt oppfordre coachee til å stryke all negativ omtale av seg selv før de kommer ut av munnen. Det kan dog være vanskelig å være så bevisst hele tiden, så derfor ønsker jeg at coachee skal lage seg en affirmasjonsbok. Der skal hun/han, hver dag, skrive ned 3 ting hun/han er skikkelig fornøyd med ved seg selv. Det coachee skriver, skal være knyttet til den hun/han er heller enn det hun/han gjør og kan, for slik fyller coachee seg selv med gode sannheter om seg selv.

Meta-stating self

Dette er også en øvelse fra Michael Hall, og jeg vet at jeg vil bruke den mye fordi den er så enkel og ukomplisert. Samtidig er den svært virkningsfull for coachee. Poenget med øvelsen er å jobbe frem følelsen av aksept, av å verdsette og av ærefrykt – for så å overføre dette til coachees følelser for seg selv. På denne måten omprogrammerer coachee det hun/han vet om sin egen utilstrekkelighet, sin manglende verdi og så videre. I stedet vil hun/han akseptere og verdsette seg selv, og til og med føle ærefrykt overfor seg selv.

Ankringsøvelser som denne krever at jeg som coach er flink til å elisitere frem tilstander hos min coachee. Jo sterkere coachee opplever tilstandene, jo mer virkningsfulle blir ankrene. Målet er at hun/han skal kunne utløse ankeret når som helst, og virkelig føle på den ultimate aksepten, verdsettelsen og ærefrykten for seg selv.

Det er viktig at coachee fortsetter å jobbe med ankrene også etter coachingtimen, for å forsterke dem, og lettere utløse dem. Som nevnt over tror hjernen på det den blir fortalt, så jo hyppigere repetisjon, jo bedre. Etter hvert vil coachee ha programmert en ny overbevisning om sin egenverdi, som blir automatisert i stedet for det dårlige selvbildet som lå der fra før.

God nok!

Jeg har nå gjort rede for hva selvbilde er, og noen symptomer på at det ikke er godt. Videre har jeg sett på noen måter jeg som coach vil jobbe med mine coacheer, nettopp for å styrke deres selvbilde. Når vi blir trygge i oss selv, glad i oss selv, og tar eierskap og ansvar for egne tanker, følelser, ord og handlinger, ligger mye til rette for et godt selvbilde – vi er god nok, for vi måler oss ikke lenger mot alle andre. Vi er god nok!

Kilder:

Coaching gir resultater
https://nhi.no/familie/barn/selvtillit-og-selvbilde/
https://www.ung.no/psykisk/2161_Selvtillit_og_selvf%C3%B8lelse.html
Liverød, Sondre R. (2017). Jeg, meg selv og selvbildet. Portal forlag.
Torbergsen, Turid (2009). Oppdag vinneren i deg selv. Bryne Stavanger Offset ASTörnblom,
Mia (2005). Selvfølelse nå! (utg). Stockholm: Bokförlaget Forum
Dalland, O. (2017). Metode og oppgaveskriving (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
Pensumlitteratur på Kreativ Ledelse og coaching, nivå A, B og C.

 

BLI INSPIRERT!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og bli inspirert et par ganger i måneden.

Vi sender ikke spam, og vi deler ikke e-post adressen din med andre.

Skroll til toppen