Social Panorama

EN STØRRE FORSTÅELSE AV MODELLEN TIL LUCAS DERK “SOCIAL PANORAMA”
Skrevet av Charlotte Nagelgaard
Kreativ Ledelse og Coaching nivå C

1.0 Innledning

Lucas Derk er grunnleggeren av metoden «Social Panoramas», som er en modell for å forstå vår sosiale verden og kunne foreta intervensjoner basert på hvordan vi selv og andre personer er plassert i vårt imaginære mentale rom.
Lucas Derk har bakgrunn som psykolog men begynte tidlig i karrieren å bevege seg mer og mer over NLP’ens verden. Han har skrevet mange bøker om NLP og etterhvert utviklet han altså sin egen metode, «Den sosiale panorama modellen».

Det primære målet med denne modellen er å bidra til en ny forståelse for hvordan mennesker ubevisst skaper og opprettholder dårlige relasjoner både til oss selv og andre mennesker. I hovedsak er modellen basert på hvordan vi representerer oss selv og andre i vårt mentale rom. Med bakgrunn i denne innsikten har han utviklet han en rekke teknikker for å hjelpe mennesker å endre dette.
Hensikten med denne oppgaven er å få en større forståelse for og mer kunnskap om hvordan jeg kan bruke metodikken til Derk i eget arbeid med mine kunder. Slik at jeg som coach kan utvikle «verktøykassen» min og forhåpentligvis inspirere andre til å ta et dypdykk inn Lucas Derks verden om vårt sosiale panorama.

Derk går meget grundig til verks når han presenterer modellen sin. Jeg velger derfor å ha mer fokus på det teoretiske aspektet enn praktiske eksempler da det å ha en god «grunnforståelse» er viktig for å kunne ta i bruk modellen som utgangspunkt for intervensjoner med mennesker.

Spørsmål jeg stilte meg når jeg startet med oppgaven var:

  • Hva bygger denne metoden på?
  • Hva slags betydning har vår mentale plassering av andre mennesker i vårt sosiale panorama for kvaliteten på relasjonene våre?
  • Hvordan kan vi endre og forbedre relasjonen til oss selv og andre?

2.0 Hva er «den sosiale panorama modellen» og hva bygger den på?

I følge Lucas Derk representerer vi vår sosiale virkelighet i et 360 graders imaginært landskap (derav panorama), som han kaller vårt sosiale panorama. Dette landskapet er fylt med abstrakte representasjoner av mennesker og ikke minst en representasjon av oss selv.
Plasseringen hvor vi ubevisst projiserer et annet menneske bestemmer kvaliteten på forholdet til den personen, og hvordan vi representerer oss selv i forhold til andre er avgjørende for hvordan vi ser på oss selv og hvor god eller dårlig selvfølelsen vår er.
Det sosiale panoramet er vårt personlig kart over vår sosiale virkelighet. Derk mener derfor at våre problemer skyldes organiseringen av informasjon på vår mentale harddisk. Løsningen på disse problemene må derfor forsøkes løst ved å systematisk omskrive denne harddisken, det vil si å tilpasse eller manipulere vårt sosiale panorama.
En av de viktigste antagelsen til Derk er på bakgrunn av dette at «sosiale forholde er lik posisjonen til den personen som er representert». Altså: «relasjon = plassering».

Totalt sett viser Derk i sitt arbeide hvordan vi representerer relasjoner, samfunnet som helhet, sosial makt/autoriteter og sosiale emosjoner (kjærlighet, hat, tilgivelse, fordommer) i dette panoramaet rundt oss.

Bakgrunnen for at Derks utviklet modellen
Det sosiale panorama bygger på NLP og hvordan vi strukturerer vår subjektive virkelighet. Derk henviser ofte til Grinder og Bandler, blandt annet arbeidet deres med submodaliter og og ikke minst tidslinje arbeid. Derk mente at språket og hvordan vi strukturerer tankene våre hadde blitt tillagt for stor plass i NLP’en og snudde det hele på hodet. Han mener at hvordan vi representerer mennesker i vårt mentale rom er av større betydning og at språket og andre submodaliteter er der for å beskrive det vi faktisk «ser».
Den sosiale panorama modellen ble utviklet gjennom mange års eksperimentering og Derk har gjennomført hundrevis av intervensjoner og mange ulike workshops før han beskrev teorien og utviklet denne modellen.
Boken «Sosiale panoramaer – å endre vårt ubevisste landskap med NLP og psykoterapi» er fundamentet for hele metoden hans. I boken beskriver han modellen og hvordan den brukes for å styrke selvbildet vårt og våre relasjoner til familie, venner, kollegaer og hvordan grupper og team kan styrkes. Han har utviklet 61 teknikker og forklarer bruken av disse delvis gjennom teori og delvis gjennom de mange casehistoriene han presenterer.

3.0 Byggesteinene i modellen

For å kunne foreta intervensjoner i menneskers sosiale panorama forklarer Derk inngående om mange ulike faktorer som er med i modellen hans. Jeg tar med meg de viktigste i dette avsnittet.

Fundamentet i vårt sosiale panorama er vår evne til å personifisere andre mennesker. Det vil si at vi ubevisst lager representasjoner av andre og tillegger disse personifiseringsfaktorer. Noen av de viktigste faktorene er: plassering, selvbevissthet, evner og ferdigheter, motivasjon, og følelser.
Alle teknikkene som brukes for å manipulere det sosiale panorama baserer seg på å påvirke en eller flere av disse personifiseringsfaktorene.

Det viktigste prinsippet i vårt sosiale panorama: ‘Relasjoner er lik plassering’
Den følelsesmessige kvaliteten på en relasjon styres av plasseringen i det mentale rommet hvor bildet av personen blir projisert. Fra vi er et lite foster inne i livmoren begynner utviklingen til det som blir et skille mellom meg selv og resten av verden. Dette blir generalisert til å bli antagelsen: ‘å være og eksistere = plassering. Alt som eksisterer har sin egen plass i universet og uten en plass så eksisterer det ikke. Derfor kommer personifiseringsfaktoren ‘plassering’ først i følge Derk.

Organisering av mennesker er basert på hvor viktige de er for oss:
Organisering av personifiseringene: i den innerste sirkelen (intimsirkelen) putter vi kjærester/partnere, barn og foreldre. Mindre viktige mennesker som kollegaer, venner blir puttet lengre ut i vårt mentale rom, det vil si med større avstand fra oss selv. Og deretter andre mer perifere mennesker og grupper har vi plassert enda lenger vekk. Ideelt sett er vi selv i senter, og de andre personifiseringene er i ulike avstander, høyder, blikkretninger rundt omkring oss i vårt sosiale panorama.

Vårt sosiale panorama består av 5 ulike typer personfiseringer:
I vårt sosiale panorama har vi ikke bare en representasjon av oss selv og andre mennesker/grupper av mennesker men også metaforiske (fysiske objekter, dyr m.m.) og spirituelle personifiseringer.

4.0 Metodikken

De terapeutiske teknikkene i modellen handler om å løse 2 hovedutfordringer:

  1. Problematiske (sosiale) følelser
    Gjelder når mennesker klager over dårlige følelser knyttet til andre eller seg selv, eller en kombinasjon av disse to. Her er utgangspunktet at relasjonen = plassering, og den problematiske personifiseringen er på feil plass.
  2. Dypt forankrede sosiale adferdsmønstre
    Her er det snakk om atferd, lært på et tidlig stadium i livet, med bakgrunn i familierelasjoner. Ved å endre det sosiale familiepanoramaet fra barndommen endres unyttige atferdsmønstre som vedkommende gjerne har dratt med seg videre i livet.

De fleste av intervensjonene til Derk handler om å flytte personifiseringer til en bedre plassering i klientens sosiale panorama, og overføre ressurser (til de problematiske personifiseringene og/eller klienten selv).

Det som er avgjørende i alle teknikkene til Derk er å løse opp indre konflikter og begrensende overbevisninger. Ofte kommer det frem indre motstand når personifiseringer skal flyttes, og blir ikke disse håndtert vil ikke den nye plasseringen bli stabil over tid. Det vil si at personifiseringen vil gå tilbake til sin opprinnelige plass. Derk poengterer gjentatte ganger hvor utrolig viktig å få frem all motstand, og gir utallige eksempler på hvordan han håndterer disse gjennom ulike casehistorier.

Han benytter seg av en rekke kjente NLP teknikker for å håndtere indre motstand:
Blant annet ‘visual squash’, ‘partsarbeide’, ‘reimprinting’ og ‘change of personal history’. I tillegg til egenutviklede teknikker for å styrke et svakt selvbilde.

For å endre det sosiale panoramaet må terapeuten finne en klar kontekst og den problematiske følelsen («grounding» som i Quantum Leap metodikken). Og klienten må kunne huske et helt spesifikt eksempel – for eksempel sinne over sønnens latskap, frustrasjon over medarbeideren i en bestemt situasjon, en konkret følelse av sjalusi og lignende.

En av de mest benyttede intervensjoner i det sosiale panorama:
Flytte problematiske personfiseringer til en bedre plassering med en referansepersonifisering

  • Første skritt kan være å se seg selv (assosiert) blant alle menneskene i verden (menneskeheten).
  • Eliciter den problematiske følelsen klienten har i den spesifikke relasjonen, til personifisering X.
  • Hjelp klienten til å finne en konkret sosial kontekst og be vedkommende peke hvor han ser representasjonen av vedkommende (X).
  • Eliciter følelsen som en tilhører en referanse person (Y) – et individ eller gruppe som klienten har et godt forhold til og som tilsvarer den følelsen klienten ønsker å ha overfor person (X).
  • Flytt problem personfiseringen (X) så nærme som mulig til referanse personifiseringen (Y).
  • «Rengjør» den gamle plasseringen til (x)
  • Evaluer følelsen og stabiliteten til bildet og få frem mulig indre motstand mot den nye plasseringen. Denne må løses opp i før den nye plasseringen blir endelig.
  • Future pace

Mulig utfordring:
Problem: personfisering (X) kommer ikke frem til ønsket plassering.
Løsning: Overføre ressurser til (x). Utforsk hvilke ressurser (det er ofte flere) personifisering (X) mangler som forårsaker at vedkommende er på feil plass. Finn et eksempel fra ditt eget liv hvor du har denne eller disse ressursene selv. Bruk tid på elicitere hva klienten føler og gjør med disse ressursene, så livaktig som mulig. Send så ressursen til (X) som en farget lysstråle (eller som et symbol) og fortsett helt til det ser ut som (X) har fått nok av den. Tilslutt er det viktig å evaluere den følelsesmessige kvaliteten på relasjonen mellom klient og personifisering (X). Hvis personifiseringen ikke tar imot ressursene kan det være en idè å gi de til han/henne som baby og se for seg at personifisering (X) vokser opp med disse.

En generell anbefaling til alle som ønsker å begynne å jobbe med det sosiale panorama: det kan være en bra start å spørre klienten om å finne plasseringen til en uproblematisk personifisering først og deretter starte med basisteknikken.

5.0 Grunnleggende mønstre i den sosiale panorama modellen

De viktigste mønstrene vi må kjenne til for å foreta gode intervensjoner er:
Avstand: Mennesker som du er glad og som er viktige for deg er nærme. Når vi representerer mennesker nærme oss så kan vi også føle de, vi kjenner nærhet og varme fra de selv om de ikke er der. Dog er det heller ikke bra å ha noen alt for nære, det kan indikere avhengighetsforhold og identifikasjonsproblemer.
Senter for oppmerksomhet: Viktige mennesker tiltrekker seg din oppmerksomhet og vil bli plassert i senter av bildet.
Orientering (blikkretning): Hvem ser på hvem? Hvem er opptatt av deg? Mennesker som ønsker noe fra deg vil se på deg. Mennesker som støtter deg og har et likt mål som deg står gjerne ved siden av deg.
Størrelse: Store sterke mennesker kan tvinge deg inn i en maktesløs posisjon, de kan beskytte deg eller ta noe fra deg.
Bi-lokalisering: Betyr at samme person er representert flere steder. Forvirring og forsinkelse i svar fra klient kan indikere dette. Det er gjerne et resultat av indre konflikter.
Asossiering og dissasosiering
Vi kan tenke på vårt sosiale panorama på 2 måter: enten ser man for seg at man er i midten eller så ser man seg selv fra avstand: visuell-kinestetisk assosiasjon eller visuell-kinestetisk disassosiasjon. Sistnevnte kan indikere at man ikke føler tilhørighet til menneskeheten, en gruppe eller familien.
Foran – bak: Noen står bak deg kan bety at de backer deg opp.
Foran deg og høyere:  Plassen rett foran deg (kl.12-posisjonen) er en viktig plassering. Dette er stedet hvor selvbildet vårt vanligvis er (eller ideelt sett burde være). En annen person på dette stedet kan gjøre det uklart for deg hvem du er. Partnere/kjærester pleier å være innen en armlengdes avstand og i den innerste sirkelen.
Vertikal posisjon: Personifiseringer som er over ditt eget øyenivå er ofte noen som har stor innflytelse på deg. Øyenivå er i følge Derk et viktig referansenivå. Når personifiseringer er noen cm over ditt eget øyenivå indikerer det status, sosial makt, autoritet og dominans. Lav selvfølelse = øye-nivå til andre i bildet er over ditt og motsatt ved et godt selvbilde.
Horisontal: De nærmeste høyre/venstre posisjoner er resevert for de vi er glad i. Derk mener den vertikale posisjonen er langt viktigere enn den horisontale.
Klynge av personifiseringer:  ‘Mine foreldre’, ‘ledergruppen’, ‘turkameratene’. Personifiseringer som er nærme hverandre opererer gjerne som en enhet.

6.0 Bevisstheten om seg selv i det sosiale panorama

Bevisstheten vi har om oss selv og vår identitet er en av de ni personfiseringsfaktorene i vårt sosiale panorma (selvbevissthet) .
Kjernen i vår selvbevissthet er det Derk kaller ‘kinestiske’ selv.
Dette området i kroppen hvor vi kinestetisk kjenner følelsen av oss selv er som en navigator og er hos de fleste et senter i deres sosiale panorama. For de fleste er dette området i mageregionen eller litt høyere opp i kroppen. Derk mener at når vi har et godt selvbilde vil følelsen være sentrert rett ovenfor navlen. Når selvbildet ikke er så bra vil følelsen av det kinestiske selv gjerne være plassert høyere opp i kroppen.
I tillegg har vi også et bilde av selv, og dette selvbildet er stort sett lokalisert utenfor oss selv og foran oss.
Som coach og terapeut får vi mye nyttig informasjon ved å finne ut hvor klienten kjenner sitt kinestetiske selv og hvor han/hun har plassert selvbildet sitt i det sosiale panoramaet. En god rettesnor er at bildet av oss selv bør være foran oss, ikke for langt unna og i samme høyde som andre mennesker.

Ulike mønstre Derk mener er av betydning når vi jobber med selvbilde/selvfølelse i det sosiale panorama:

  • Når klienter ikke klarer å kjenne følelsen av sitt ‘kinestetiske selv’ kan det føre til overidentifisering av andre sterke personifiseringer, som en dominerende ektefelle, sjef eller en tvilling. Dette kan føre til forvirring rundt ‘hvem er jeg?’ og uttalelser som ‘jeg har mistet meg selv’. Det kan også tyde på et veldig negativt selvbilde som gjør det nødvendig å undertrykke ‘jeget’.
  • Det beste er å ha alle andre personifiseringer i det sosiale panoramaet utenfor sin egen kroppsgrense. Hvis en klient har andre personer innenfor sin egen kropp (kroppsgrense) kan det føre til forvirring rundt egen identitet.
  • Når det ikke er noen forbindelse med følelsen av det kinestetiske selv og bildet vi har oss selv som gjerne er plassert foran oss i det sosiale panorama.
  • Negative følelser når vi ser oss selv i vårt sosiale panorama

For å styrke et svakt selvbilde anbefales blant annet teknikken ‘six-step’ reframing av Bandler og Grinder, ‘reimprinting’ eller Derk sin egen teknikk som handler om å erstatte bildet av seg selv med et positivt. Og her vil også meta-stating self fra nevrosemantikken være en meget god øvelseIe. I sine intervensjoner jobber Derk enten alene med å styrke selvbildet eller som endel av en større intervensjon i klientens sosiale panorama.

7.0 Generelle mønstre ved autoritet og dominans

Hvorfor føler vi at noen mennesker er viktigere enn andre? Kanskje ser vi på andre som bedre, flinkere eller mer dominante? Hvis den emosjonelle følelsen rundt sosiale forhold bærer preg av autoritetsfølelse, underkastelse og sosial ulikhet vil dette i følge Derk vise seg i det sosiale panoramaet.
Følelser av dominans og undertrykkelse blir skapt ved at vi representerer bildet av oss og andre personifiseringer i det sosiale panorama ulikt.  Hvis bildet av sjefen din stort og nærme og bildet av deg selv langt borte og mindre er dette en indikasjon på at det vil være nyttig å endre plassering.  Mennesker som vi opplever som mektige har nivået på øynenen (øyenivå) høyere enn vårt eget. Den mest dominante plassen er rett foran oss og høyere enn oss selv, og en representasjon på dette stedet kan oppleves som om den personen tar over vårt eget selvbilde. En viktig personifisering som er foran og på utsiden av intimsirkelen blir ansett som en motstander, mens samme personifisering innenfor blir sett på som støtte.

Skifte fra 1 til 2 posisjon
Når vi ser på oss selv i relasjon til andre i vårt sosiale panorama er det stort sett fra 1. posisjon.
Uttalelser som «Hver gang sjefen min kommer inn på kontoret klarer jeg bare å tenke på hva han synes om meg» kan tyde på dette skiftet. Dette perseptuelle skifte fra 1. til 2. posisjon mener Derk er det bærende prinsipp i forhold til skjevhet i relasjoner hvor den ene utøver makt overfor den andre. Et skifte i plassering og det å se den andre representasjonen fra 1. posisjon vil gjøre en stor forskjell.

8.0 Generelle mønstre hos grupper:

Derk har forsket på hvilke sensoriske kvaliteter som er rådende ved kognitive konstruksjoner når vi snakker om ‘sosial identitet’ og gruppetilhørighet.
Hvordan vet en person om han/hun tilhører en bestemt gruppe? Når vi føler tilhørighet til en gruppe mennesker vil vårt ‘kinestetiske selv’ være omgitt av en følelse av gruppen. Derk går så langt som å påstå at hvis personifiseringer i vårt mentale rom er tett rundt oss vil det være umulig å kjenne på ensomhet. Når vi ser på oss selv som medlem av en gruppe vil vi være omgitt av gruppen, motsatt vil vi gjerne stå utenfor gruppen. Mange mennesker kan tilhøre en gruppe uten å føle tilhørighet. For at det skal skje må vi se på gruppen fra 2. posisjon, det vil si å sette seg inn i deres (de andre gruppemedlemmene) sted og dermed skapes en vi-følelse.
Eksempel:
I bedrifter som fusjonerer er det ofte en ‘vi-følelse’ og en ‘de-andre-følelse’. Hvis man har en negativ følelse til den nye gruppen som kommer inn i en eksisterende bedrift kan det være nyttig å plassere den minst attraktive gruppen på samme sted som den gruppen man har et positivt forhold til, samt å endre submodaliteter til ‘vi-gruppen’. Noen ganger kan det også være virkningsfullt å blande gruppen i det sosiale panoramaet. Som vanlig i Derks teknikker er det viktig å «rengjøre» stedet til den gamle gruppeplasseringen og rydde opp i eventuell motstand (f.eks med ‘parts-integration’/Bandler).

9.0 Familiepanoramaet

Måten vi representerer familien vår i vårt sosiale panorama kaller Derk for familiepanoramaet. Dette blir formet i barndommen og som et ‘blueprint’ som er med på å forme sosiale atferdsmønstre senere i livet. Derk bruker ofte å kartlegge klientens familie panorama fra tidlig alder for å løse opp dyptliggende ubalanser hos klienten.
Hvis f.eks Anders plasserer faren sin som veldig stor og høy, sentralt plassert rett foran seg (som en autoritet), vil han kanskje gjøre det samme senere i livet med sjefen sin. Og kollegaene vil kanskje si at ‘Anders har et problem med autoriteter’. For å løse opp dette vil det være hensiktsmessig å endre det tidlige familiepanoramaet før man endrer på det sosiale panoramaet til Anders i den konkrete konteksten på jobben.
På samme måte som beskrevet tidligere vil endringer i plassering av familiepersonifiseringer og overføring av ressurser være effektivt også her. En annen antagelse som Derk gjør er: «representasjon (av familiemedlemmer i det sosiale panoramaet) styrer samhandling».
Hvis representasjonen av en ex-partner er nærmere en selv enn din nåværende mann kan det hende at du har problemer med intimitet og nærhet til mannen din. Her vil det sannsynligvis holde å flytte personifiseringen av eks-partneren til et bedre sted.

10.0 Konklusjon

Vårt sosiale panorama er i konstant endring, uavhengig om noen hjelper oss å endre det eller ikke. Hvis vi får vite at en politiker er mistenkt for svindel, datteren i huset er blitt sammen med en narkoman eller en god kollega er blitt din nye sjef så vil disse representeres på nye steder i ditt sosiale panorama. Det samme vil skje når vi bruker kraftfulle metoder fra NLP og nevrosemantikk. Sannsynligheten er da stor for at det også skjer endringer i klientens sosiale panorama. Det som er fasinerende med det grundige arbeidet til Lucas Derk er hvordan vi med relativt enkle grep kan hjelpe mennesker til å gjøre så store forandringer i livet – som varer.
I motsetning til for eksempel nevrosemantikken hvor det å endre representasjoner i det mentale rom bare en liten del av de metodene som finnes så gjør Derk det motsatte, han tar inn NLP verktøy for å «klarere veien» (indre motstand/manglende tillatelser osv.) for å kunne fullføre endringen vårt imaginære landskap.

Gjennom arbeidet med denne oppgaven har jeg virkelig fått utvidet «verktøykassen» min og allerede begynt å bruke noen av de enkleste teknikkene. Boken til Lucas Derk er ikke bare en bok hvor han presenterer modellen og teorien bak det sosiale panorama, men rett og slett en manual for coacher og terapeuter som ønsker å bruke alle de spennende verktøyene som finnes der.

Kildehenvisning:

Lucas Derk «Social Panoramas – Changing the unconscious landscape with NLP and psychotherapy”
Femke Mortimore «The Quantum Leap Coach System»
Nettsider til Lucas Derk: http://www.socialpanorama.com/international/
Youtube: Intervju m/Lucas Derk: https://www.youtube.com/watch?v=eyZjj2G2ghE
Youtube: Session with Lucas Derk and a client (the location of feeling of self)
Youtube: Session Lucas Derk and a client (Personality in mental space)

 

BLI INSPIRERT!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og bli inspirert et par ganger i måneden.

Vi sender ikke spam, og vi deler ikke e-post adressen din med andre.

Skroll til toppen