Boktittel: #Hverdagspsyk. Hvorfor har jeg det sånn? Hjelp til å stå i motgang (utgitt i 2016).
Forfattere: Rebekka Egeland og Carina Poulsen.
Bokrapport skrevet av: Mariann Deila Bryn, uteksaminert fra leder- og coachutdanningen hos CoachTeam. Nå er hun DNCF sertifisert coach. Hun driver egen virksomhet som coach og personlig trener, og hjelper andre å skape en balansert livsstil de trives med.
#Hverdagspsyk hjalp meg å trekke nyttige paralleller mellom teori og praksis i psykologifaget og i coachingfaget, som gir meg en følelse av større faglig trygghet i det jeg gjør. En bok verdt å lese for deg som er coach!
Min vurdering av boka:
#Hverdagspsyk er en oversiktlig og lettlest bok om psykologi og mental helse – med god faglig forankring. Det er en bok skrevet for folk flest med hensikt å øke kunnskapen om ulike typer psykiske plager – symptomer, årsaker og hva som kan gjøres for å håndtere psykisk motgang. Jeg liker godt at forfatterne ikke gir én spesifikk oppskrift, men viser at det er mange veier til en bedre psykisk helse ved å dele perspektiver fra ulike grener av psykologifaget.
Boka var nyttig for meg som coach, fordi den hjalp meg å trekke paralleller mellom teori og praksis i psykologifaget og i coachingfaget. Boka er rik på referanser til vitenskapelig forskning som jeg mener er direkte overførbare til praksisen som coach. Et eksempel er forskning gjort på helseeffekten av å øve opp aksept for seg selv og egne følelser, samt å øve opp evnen til selvomsorg, for å bygge selvfølelse. Dette er referanser jeg etter behov kan henvise til i egen praksis, og som underbygger bruken av ulike coachingøvelser (som for eksempel ”Metastating self”). Derfor blir #Hverdagspsyk et viktig oppslagsverk for meg også i tida framover, i situasjoner jeg har behov for å underbygge det jeg sier og gjør i forskning, som i foredrag eller hvis en kunde spør. I tillegg har boka mange gode forslag til verktøy som jeg kan bruke, for eksempel i kapittelet om mindfulness, der det står fremgangsmetoder for flere øvelser.
Kort om forfatterne:
Begge forfatterne er utdannet kliniske psykologer, og har et engasjement i å normalisere psykiske lidelser og fjerne tabuer. Rebekka Egeland er daglig leder og sjefpsykolog i Falck Helse. Hun har skrevet flere bøker tidligere, blant annet Mindfulness i hverdagen (2009). Carina Poulsen driver selvstendig foretak der hun tilbyr individuell terapi, samt kurs og foredrag for privatpersoner og bedrifter.
Bokas oppbygning:
Boka har åtte kapitler, der de to første kapitlene er rent teoretiske. I de seks neste kapitlene presenterer forfatterne teori sammen med konkrete råd, verktøy og refleksjonsoppgaver som leseren kan bruke for å håndtere motgang i eget liv. Temaene for de seks kapitlene er
- Hjernen og følelser
- Tilknytning, personlighet og relasjoner
- Selvfølelse, sårbarhet og skam
- Angst og uro
- Arbeidsliv, stress og utbrenthet
- Depresjon og nedstemthet
- Mindfulness og yoga
- Fysisk aktivitet og kosthold
Hva var det viktigste jeg lærte av å lese boka?
Jeg har valgt å trekke fram de viktigste læringene jeg satt igjen med fra hvert kapittel.
Kapittel 1: Hjernen og følelser
Det viktigste jeg tar med meg fra dette kapittelet er viktigheten av å akseptere og anerkjenne egne følelser. For mange med psykiske plager er problemet nettopp desperate forsøk på å kontrollere og dempe egne følelser, fordi det virker mot sin hensikt. Jo mer du forsøker å bekjempe en følelse, desto større makt får den over deg. Forsøk på å kontrollere, unnvike eller dempe følelser kan for eksempel gjøres med rusmidler, overtrening, overarbeid eller overspising. Her trekker jeg parallell til hvordan vi jobber i coaching: Når vi i coaching kartlegger tilstanden i en spesifikk kontekst, der vi avdekker trigger og tankemønstre som driver følelsene, legger vi også grunnlaget for å anerkjenne og akseptere egne følelser. Dermed har vi grunnlag for å hjelpe coachee til å håndtere følelser konstruktivt, i stedet for å forsøke å kontrollere og bekjempe dem. Øvelser som ”Troubling emotion” hjelper coachee å bryte ned tabuer og gi seg selv tillatelse til å romme alle følelser. Følelser kommer og går, og vi er ikke følelsene våre, og vi trenger ikke å handle på dem.
Kapittel 2: Tilknytning, personlighet og relasjoner
”De fleste gjør så godt de kan, ut fra de forutsetningene de har”, skriver forfatterne, et budskap vi også kjenner fra NLPs grunnantakelser. Forfatterne skriver om menneskets grunnleggende behov for å føle nærhet og knytte seg til andre mennesker, og beskriver barns ulike tilknytningsmønstre. De skriver videre om hvordan vi som barn kan trekke feilaktige konklusjoner om oss selv og egen verdi, og at mønstrene vi utviklet som barn som et forsvar, kan vedvare inn i voksenlivet, selv når de ikke trengs mer. Forskningsreferansene og innholdet i dette kapittelet underbygger viktigheten av å avdekke uhensiktsmessige referanseerfaringer/kognitive forvregninger i de første kartleggingstimene med en ny kunde, for å legge til rette for en god endringsprosess.
Kapittel 3: Selvfølelse, sårbarhet og skam
Dette kapittelet ga meg en dypere forståelse for tankemønstrene ”overidentifisering” og ”alt eller ingenting” (perfeksjonisme), som ofte kommer opp som kjernen i problemene til kunder jeg møter. Jeg forstår også bedre hvordan disse mønstrene henger sammen med følelser av skam og skyld.
Blant annet skriver forfatterne om forskjellen på skyld og skam. Skyld er noe vi føler når vi har gjort noe galt, som er en nyttig følelse, for den gir oss en mulighet for oppreisning og kanskje be om tilgivelse. Mens skammen derimot ikke handler om å gjøre noe feil, men om å være feil. Ved skam er identiteten i fokus, selvet, mens ved skyld er det samvittigheten som er i fokus. Følelser av skam henger med andre ord sammen med lav selvfølelse. Når selvfølelsen er lav, føler du deg uverdig sammen med andre, og du tenker at verdien din som menneske er betinget av ytre faktorer som prestasjoner, utseende og status.
Skammen håndteres ved å snakke om den og ved å jobbe opp selvaksept og selvomsorg. Forfatterne underbygger det de skriver med relevant forskning, som er referanser jeg tar med meg videre.
Kapittel 4: Angst og uro
Aksept for følelser er et gjennomgangstema i boka, og er slik jeg forstår det et av hovedbudskapene i dette kapittelet. Forfatterne går gjennom ulike typer for angst og dets symptombilder. Oppsummert sier de at angstlidelser til syvende og sist handler om frykt for ubehagelige følelser. Det er altså ikke angstfølelsen i seg selv som skaper problemet. Det er det vi gjør for å fjerne oss fra angsten, som er nettopp det som skaper og opprettholder den. Terapi handler derfor om å tåle egne følelser, og om å tåle seg selv. Forfatterne oppfordrer oss til å bli venn med angsten, og å se på den som en følelse som forsøker å fortelle oss noe.
Kapittel 5: Arbeidsliv, stress og utbrenthet
Stress er en reaksjon på en større belastning, mens utbrenthet er når det har vært så stor belastning over tid at kroppen sier stopp. Forfatterne forklarer mekanismene som driver utbrenthet og henviser til relevant forskning. Perfeksjonisme som tankemønster blir drøftet som årsak til stress og utbrenthet og et viktig poeng jeg tar med meg er:
Grunnen til at perfeksjonister sjelden ber om hjelp, er at de tror de har funnet svaret på sin skam. Tanken ”jeg er ikke god nok”, og det å være flink, blir en måte å ha kontroll på for å overleve, og en måte å bekrefte overfor seg selv at man har verdi. Det er med andre ord et forsvarsmønster for å beskytte seg selv. Det kan derfor oppleves som en enormt stor risiko å legge perfeksjonismen bak seg, fordi det er nettopp den som gjør at man føler man har verdi. Konsekvensen er å leve i en konstant, indre alarmert beredskap i frykt for å miste kontrollen ved ikke å være a jour, komme i mål og gjøre alt riktig hele tiden. Mangel på selvomsorg og støtte fra andre svekker immunforsvaret og øker sårbarheten for sykdom og utbrenthet.
Forfatterne kommer med mange råd for å håndtere stress, og nevner eksempelvis flow, ta eierskap til egne behov/grenser og bevisstgjøring av egne verdier, som er kjente verktøy også fra coaching.
Kapittel 6: Depresjon og nedstemthet
Forfatterne går gjennom ulike alvorlighetsgrader av depresjon, hva som utløser, opprettholder og forverrer depresjon. Slik jeg leser dette kapittelet, er det en nyttig bekreftelse på at NLP er en coachingmetodikk som bygger på kognitiv adferdsterapi, i tillegg til at det gir meg innsikt i parallellene mellom nevrosemantikk/Quantum Leap og meta-kognitiv terapi. Her finner vi referanser både til teoretikere og forskning som har direkte relevans for måten vi jobber på i coaching. Eksempelvis skriver de om tankefeil, og at den meningen vi tillegger en hendelse, påvirker vår opplevelse. Forfatterne går gjennom vanlige tankefeil, som er de kognitive forvregningene vi lytter etter når vi coacher etter Quantum Leap-systemet. Forfatterne skriver: ”Du kan ikke endre tankene dine, men du kan endre måten du møter tankene, og du kan finne alternative tanker (…). For noen vil det hjelpe å løfte blikket og se tanker bare som tanker, og dermed la dem passere (meta-kognitiv terapi). For andre vil det være mer hjelpsomt å finne alternative motsvar til tankene (kognitiv adfersterapi).”
Videre skriver forfatterne om hvordan kjerneskript eller grunnantakelser vi har om oss selv, påvirker tankene og adferden vår. Slik jeg forstår det, er kjerneskript det samme som den høyeste meningsdannelsen vi lytter etter i nevrosemantikken. De skriver også om uhensiktsmessige leveregler, som er tillærte standarder for hvordan ting skal være, og som ofte er knyttet til selvfølelsen. Det er nyttig å få innsikt i terminologien fra disse retningene i psykologien, og oppdage hvor overførbare de er til coachingfaget.
Kapittel 7: Mindfulness og yoga
Mindfulness har positiv effekt på konsentrasjonsevne, hukommelse, beslutningsevne og for impulskontroll. Dette kapittelet økte min nysgjerrighet for mindulness-praksis, og er et område jeg ønsker å utforske nærmere som coach. Mindfulness hjelper oss å akseptere oss selv som vi er og akseptere tankene og følelsene akkurat nå, som er en nøkkel for endring. Øvelser for å trene opp oppmerksomt nærvær kan benyttes som verktøy for å trene opp selvomsorgen, og for å styrke selvfølelsen gjennom å skille mellom verdien av hvem vi er og hva vi gjør.
Kapittel 8: Fysisk aktivitet og kosthold
Budskapet i dette kapittelet er at fysisk aktivitet og et sunt kosthold har god positiv effekt for vår mentale helse, og forfatterne baserer seg på statens råd. De drøfter også prestasjonskulturen vi lever i, og at sunnhet kan bli sykelig, og gir råd for et bedre kroppsbilde.
Anbefaler jeg denne boka?
#Hverdagpsyk er en bok jeg absolutt vil anbefale for coacher – og alle andre – som er interessert i psykologi og mental helse. Ikke bare får leseren muligheten til å øke sin forståelse for ulike perspektiver fra psykologifaget, boka gir også verdifulle innspill til handling.