The Why Are You Here Cafe

Bokrapport: Kaféen ved verdens ende

En fortelling om meningen med livet

John, bokas hovedperson blir sittende «fast» i bilkø på motorveien, det er sånt som skjer når jeg prøver å komme meg bort litt, mumlet han for seg selv. En varebilsjåfør ryddet vei for noen biler og John gjør et valg og kjører over midtrabatten og ut i det ukjente. GPS’n virker ikke lengre, veien er folketom og John har ingen anelse om hvordan han skal komme dit han var på vei. En bekreftelse på hvor dårligere sinnstilstand han befinner seg i. Noen mil senere er det en avkjørsel, ingenting å se til venstre og like tomt til høyre. En time senere har han offisielt kjørt seg vill. «Jeg burde blitt på motorveien» John er på tur nettopp for å unngå mer frustrasjon. Det hadde han nok av hjemme med regninger, jobben, og til en viss grad livet i seg selv. Jeg trenger mat, søvn og bensin. Så, i det fjerne skimter han et lys; «vær så snill la det være noe der», gjentok han for seg selv nesten som et mantra.

John stanser bilen, ved siden av tre andre biler utenfor den hvite trebygning med «Kafe Hvorfor» i neonbokstaver. Han går inn og oppdager det koselige lokalet, får velge hvor han vil å sitte og får menyen. Jeg håper å få noe godt å spise! Overraskelsen kom da han snudde menyen, under overskriften var tre spørsmål; «noe å tenke på mens du venter»:

Hvorfor er du her?  Frykter du døden? Er du fornøyd med livet ditt?

«Hvorfor er du her»? Er ikke det et merkelige spørsmål å stille en sulten kafegjest? John er ikke sikker på om han forstod spørsmålene.  Da Casey (servitøren) kommer for å ta bestillingen, spør han; hva er det egentlig jeg skal spørre deg om? «Folk som kommer hit føler seg tilsynelatende annerledes etter å ha vært her en stund, og nå legger vi til rette for «Hvorfor er du her»? -opplevelsen. Vi deler litt av det de kan forvente seg, i fall de ikke er helt klare for det de tror de kan takle»

Kan jeg bestille en frokosttallerken? Casey gikk, menyen lå fortsatt på bordet. Casey kom tilbake og sa jeg spurte Mike, kokken om bestillingen din og han sa det er mye mat, og at han tror du takler det!  Det hele handler om spørsmålet på menyens bakside som du leser om og om igjen. «Du skjønner» sa Casey «det er èn ting å lese spørsmålet – noe annet er å forandre det». Hva?  «Om du bare forandrer noen få bokstaver i spørsmålet, forandrer det alt» Alt, hva da alt?

Om du forandrer spørsmålet til ikke lenger å være noe du stiller andre, men et spørsmål du stiller deg selv – kommer du ikke lenger til å være det samme mennesket.

John så på spørsmålet igjen, og teksten endret seg, spørsmålet ble «Hvorfor er jeg her» for igjen å bli til «Hvorfor er du her» Det er ikke et spørsmål å ta lett på, ikke bare å kikke på det – du må se hva som virkelig ligger bak, still deg spørsmålet helt oppriktig – og det vil forandrer alt. Når det skjer, kommer svaret til å bli en del av den du er.

Det John ikke vet på dette tidspunktet, er at spørsmålet i løpet av kvelden og natta vil føre ham ut på en reise bort fra det stedet han befinner seg akkurat nå, den stressende, krevende og bekymringsfylte hverdag han har havnet i. I løpet av noen timer får han servert mange historier, billedlig og metaforisk, han stiller spørsmål og får spørsmål – han blir utfordret til å finne svarene selv

Casey forteller: «Det viktigste jeg har lært om valgene jeg tar hver dag, har jeg lært av en stor grønn havskilpadde». «En dag mens jeg snorklet fikk jeg se en stor grønn havskilpadde, fasinert fulgte jeg den fra overflaten, selv om den beveget seg sakte og padlet litt med loffene eller bare fløt i vannet så klarte jeg ikke holde følge med den. Jeg hadde svømmeføtter og padlet, likevel beveget den seg fort lengre og lengre bort fra meg, etter ti minutter hadde den forsvunnet. Neste dag forsøkte jeg på nytt å finne en skilpadde og da jeg så en prøvde jeg igjen å følge den og nok en gang klarte jeg ikke å holde følge, jeg sluttet å padle med armene og lå bare å fløt og så på den. Der og da lærte jeg noe viktig om livet» Hva da spurte John, hva lærte du? «Jeg lærte når bølgene trakk seg ut mot havet, padlet den fortere sånn at den utnyttet vannets bevegelser. Skilpadda kjempet aldri mot bølgene, den bare utnyttet dem. Grunnen til at jeg ikke klarte å holde følge var at jeg padlet hele tiden, uavhengig av hvordan vannet strømmet. Til å begynne med fungerte det og jeg klarte å holde følge. Jeg måtte til og med senke farten noen ganger. Jo mer jeg kjempet mot bølgene som slo innover, dess mer sliten ble jeg. Det medførte at jeg ikke hadde nok energi til å utnytte bølgene når de var på vei utover. Ettersom bølge etter bølge gled inn og ut igjen ble jeg mer og mer utslitt og mindre effektiv. Skilpadda fortsatte å optimalisere bevegelsene sine med vannets bevegelse. Det var derfor den klarte å svømme fortere enn meg» John tenkte litt, svarte og fikk nye spørsmål – etter en stund svarte han: «Når jeg gjør noe jeg ikke ønsker å gjøre, kan jeg kaste borte kreftene på en hel del. Og når det dukker opp en mulighet til å gjøre det jeg vil, har jeg ikke krefter nok til å gjøre det – dette gav virkelig mening og læring.»

John fortsatte å spise, undret seg, følte at noe hadde skjedd – med ham, der han satt alene og funderte. Mike, Anne og Casey skiftet på å komme til bordet for å dele og å følge opp tidligere spørsmål.

Frykter du døden? spørsmålet vi sjelden stiller – tanker som kan ligge i underbevisstheten. Når vi lever et stressende, krevende og bekymringsfullt liv, frykter vi at noe kan skje oss. Når vi vet hvorfor og er bevisst på hvordan vi lever og gjør endringer når vi opplever faresignalene vil dette spørsmålet bli borte og vi kan samtidig svare «Ja» på siste spørsmål, Er du fornøyd med livet?

Omsider følte ham seg mett og opplagt. Det lysnet ute – på tide og dra videre.

Hva fenget meg

Første spørsmål er det store viktige spørsmålet som gir svar på de to neste spørsmålene. Hele boka er fengende fra første til siste side, for meg har den vært en god guide og jeg har lest den flere ganger i håp om å få med meg alt. Strelecky har en fin måte å skrive på, det er ikke åpenbart hva boka er ment til å være. Selv har jeg tenkt at uten min nyervervede kunnskap om NLP hadde jeg bare lest boka og konkludert med at det var ei bra bok, litt rar kanskje og en fin slutt. Boka med hovedperson John, som havner i flere ulike situasjoner og etter å ha kjørt lenge og vel ender kjøreturen ved Kafe Hvorfor. Hvor hans ønske er mat og avslapping før han må videre. Kafeens ansatte viser seg å ha langt større roller enn «bare» kokk og servitører. De er der for å føre/guide sine gjester inn i en ny og annerledes tilværelse. John blir servert god mat og blir fortalt historier som han ikke helt skjønner, historiene sammen med spørsmål som griper stadig dypere inn i ham, måten han tenker på og hvordan livet hans er, hva er det fylt av. Metaforer som skal hjelpe ham å forstå hvorfor han opplever hverdagen krevende og stressende. Han skjønner hvordan han selv kan sette seg fri og ved å lære og forstå budskapet vil han få større kunnskap og innsikt i eget liv. Da John i grålysningen forlater   «Kafe Hvorfor» er det med et stykke pai i en boks og menyen i hånda. «Hvorfor er jeg her? Tenkte ham for seg selv Hvorfor er jeg her?»

Det var i sannhet en veldig ny dag.

Hvordan boken kan være nyttig for meg, som coach?

Boka er tydelig i sin formidling av hvordan vi kan avdekke og forstå når en person har «gått seg vill i eget liv». Oppbygging av historien hvor vi ser og hører; at vi er begrenset av vår nåværende erfaring og kunnskap. Ved å være aktiv å lytte til spørsmålene som stilles frem og tilbake, spørsmål som starter forsiktig og etter hvert går dypere inn i hva John sliter med. Etter hvert blir det de kraftfulle spørsmål som hjelper John til å hente frem egne ressurser og erfaringer. Spørsmål som stilles går i dybden og hjelper ham å finne svarene i dypet av deg selv. John får sammen med spørsmål, ulike historier og metaforer som gjør det enklere for ham å se paralleller til hvordan han har levde sitt liv. Som lesere av boka får vi glimt og trekker paralleller til eget liv, hvor lett vi påvirkes og hvor enkelt det er å hoppe på noe som synes å være en «kvikk fiks». Ser vi en reklame som tilbyr en pille for å bli en «bedre» yngre, sprekere person – er vi på det tidspunktet i ubalanse er det lett å la seg lure til å tro at en pille hjelper i stedet for å gå i seg selv, for å finne svar. Hvor tråkket vi feil og hvordan kan vi søke svar i  oss selv for å komme på rett kurs igjen?

Av og til kan det hjelpe å stanse opp og spørre seg selv: Om alt det jeg trodde var så viktig, ikke egentlig er så viktig, hva er det da?

«Livet er en fantastisk historie. Det er bare mange mennesker som ikke forstår at de selv er forfatteren og at de kan skrive historien akkurat slik de vil»

Min enkle konklusjon blir; ved å være bevisste og se etter hvilke begrensninger og hindre vi setter for oss selv, kan vi med små grep gi oss selv mange muligheter.

Bokens orginaltittel: The Why Are You Here Cafe, 2002.
Forfatter: John Strelecky (født 13. september 1969) er forfatteren av boka som ble utgitt på norsk i 2019. Boka er oversatt til norsk av Hilde Lyng og utgitt på Risk forlag, i 2019. Boka er på 123 sider.

John Strelecky har ifølge Wikipedia utgitt 6 andre bøker, som er ukjent for meg:

  • Life Safari
  • The Big Five for Life
  • Gå tilbake til The Why Café
  • AHAS! – Øyeblikk av inspirert tanke
  • De store fem for livet fortsatte
  • Hvordan være rik og lykkelig

Skrevet av: Bente Sjaavik, 
HR customers at Norsk Journalistlag
Deltaker på Kreativ Ledelse og Coaching Nivå C, Vår 2020

Rull til toppen