Bokrapport: Helt sjef – om kvinner og ledelse og veien til toppen

Forfattere: Signy Fardal og Line Uppard
Bokrapport skrevet av: Kristina Kjeverud,
Kreativ Ledelse og Coaching Nivå C, UiA/CoachTeam

Hvem har skrevet boken?

Forfatterne av Helt sjef er Signy Fardal og Line Uppard, gründere og eiere av FrontRow Consulting. Fardal er journalist, og har jobbet for flere av de store avisene i Norge. Hun har også jobbet som rådgiver i Geelmuyden Kiese. De siste 20 år har hun vært en profilert medieeier. Hun har vært sjefredaktør og ansvarlig utgiver av ELLE.  Uppard er utdannet markedsøkonom og har en master i business og organisasjonskommunikasjon. Hun har etablert og ledet eget konsulentselskap, og har lang og bred erfaring som leder og konsulent fra større norske og internasjonale selskaper.

Hva handler Helt sjef om?

Boken innledes med følgende spørsmål: «Er kvinnene klare?». Det første avsnittet i boken beskriver følgende problemstilling i norsk næringsliv og som forfatterne ønsker å sette fokus på:

«Til tross for at Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, er kvinneandelen av ledere i norsk næringsliv skremmende lav. Kun litt over 20 prosent av bedriftene i privat sektor ledes av kvinner».

I Helt sjef reflekterer forfatterne rundt hvorfor det er så få kvinnelige ledere i norsk næringsliv, og hva de mener kan bidra til å få flere kvinner på toppen. Det er også gjort intervjuer med andre kvinnelige ledere, samt forskere på området. Til slutt i boken gjengis et intervju med statsminister Erna Solberg, hvor hun gir sitt syn på sider ved bokens tema.

Boken starter altså med det paradoks, at selv om Norge ligger som nr. 2 på statistikken over verdens mest likestilte land, så er det få kvinnelige ledere i norsk næringsliv. Land som ligger lengre tilbake på likestilling mellom kjønnene, har flere kvinnelige leder. Forfatterne viser til at det er gjort politiske tiltak for å bedre dette, herunder er det lovbestemt at 40 % av styremedlemmer i ASA-selskaper skal være kvinner og at fedre skal ta større del av foreldrepermisjon. På høyere studier blir kvinneandelen stadig større – jentene råder både hva gjelder andel studenter og resultatmessig. Det er ikke noe som tilsier at jenter/kvinner har lavere ambisjoner eller potensiale enn gutter/menn. Disse utviklingstrekk ser likevel ikke ut til å ha særlig positiv virkning når det kommer til å få opp kvinneandelen av ledere i næringslivet. På spørsmålet forfatterne stiller – hvorfor er det så få kvinnelige ledere – så mener de at dette ikke bare skyldes manglende ønske fra næringslivet selv om å få inn kvinnelige ledere, at mennene «holder kvinnene ute», at det mangler på politisk vilje eller at vi ikke i utgangspunktet har like muligheter. Forfatterne vil med denne boken sette søkelyset på det de mener er en underkommunisert årsak til at kvinner ikke blir ledere, nemlig at kvinner og menn har noen ulike egenskaper, og at kvinnene selv ikke er klare for å innta lederrollen i næringslivet. Det hviler et stort ansvar på samfunnet og næringslivet for å bedre kjønnsbalansen, men som forfatterne skriver: «..mens vi venter på at systemet fikses, kan vi ta tak i det vi har full kontroll på: oss selv».

Forfatterne gjennomgår 10 områder hvor de mener kvinner selv må ta tak. Disse områdene fungerer som hindre som bidrar til at kvinnene selv ikke ønsker eller ikke klarer å nå toppen. Og skal vi få en endring – flere kvinner på toppen – vel, så må kvinnene se på hva de må gjøre for å komme seg dit.

De 10 områder er beskrevet i hvert sitt kapittel:

  1. It’s a man’s world
  2. Kvinner har dårligere selvtillit enn menn
  3. Kvinner kan ikke skryte
  4. Kvinner tar for mye plass, menn tar rommet
  5. Kvinner blir ikke likt
  6. Kvinner bruker ikke nettverket sitt
  7. Kvinner blir mødre, fedre blir sjefer
  8. Kvinner trekker stigen opp etter seg
  9. Kvinner liker ikke makt
  10. Kvinner er bedre enn menn

På slutten i noen av kapitlene gis det tips til hvordan leseren kan håndtere eller mestre de ulike utfordringene som er løftet frem.

I boken stilles det også spørsmålet hvorfor vi skal ha flere kvinnelige ledere. Innledningsvis omtales ulike utfordringer knyttet til at kvinner ikke er en del av beslutningsprosessene. Et eksempel som løftes frem er knyttet til kvinners sikkerhet i bil – hvordan sikkerhetsutstyr i biler er konstruert for den mannlige kropp. Kommer ikke kvinnene i posisjon, så råder gubbeveldet. Avslutningsvis i boken løftes også gevinsten ulike selskaper vil få, dersom kvinner deltar i beslutningsprosessene og får bidra ved utformingen av selskapets produkter og markedsføring. Rettes selskapenes fokus mer nok kvinner, vel, så vil også produktet bli langt mer interessant for den kvinnelige, og kjøpesterke, del av befolkningen. Ikke minst har kvinnelige og mannlige ledere noe ulike egenskaper. Klarer man å få frem mangfoldet, så klarer man også å få til mer sammen. Det er altså en klar vinn-vinn – situasjon.

Boken er skrevet i 2019, og den skal gi et bilde av nåtidens utfordringer.

Hva likte jeg med boken?

Etter å ha lest boken, sitter jeg igjen med noe blandede følelser både rundt det tema som boken omhandler og de «løsningene» som foreslås. Det er viktig at vi ser nærmere på hvilken innflytelse kvinner har i næringslivet, da dette både er av betydning for de produktene som produseres, næringslivets inntjening og hvor levedyktig norsk næringsliv vil være i fremtiden, samt kvinners likestilling og yrkesmuligheter. Næringslivet representerer i likhet med andre samfunnsområder det samfunnet vi lever i og sier noe om hvilket samfunn vi ønsker å ha.

Boken ga meg noen aha-opplevelser, som jeg skal ta med meg videre. At menn og kvinner kan tenke og oppføre seg ulikt, er ikke et ukjent fenomen. Det forfatterne har oppnådd ved denne boken, er å løfte perspektivet ved å gi en mer helhetlig ramme hvor ulikheter mellom kjønnene kan gi systematiske ulikheter og hvor den samfunnsmessige effekten av dette belyses. Ikke minst gir boken et bidrag til debatten ved å ha et inntjeningsperspektiv – å få flere kvinner inn i beslutningsprosessene i næringslivet vil innvirke både på hvilke produkter som produseres, hvordan disse utformes og hvordan disse markedsføres. Et svært relevant spørsmål i så måte er om norsk næringsliv evner å omstille seg i tråd med at forbrukerne i stor grad er pengesterke kvinner?

I boken systematiseres noen av de forskjellene mellom kvinner og menn som forfatterne mener er relevante i en karriere- og leder-sammenheng. Jeg ser på ingen måte bort i fra at det er sider ved kvinners personlighet, væremåte og virkelighetsoppfatning som avviker fra menns personlighet, væremåte og virkelighetsoppfatning. Forfatterne sier heller ikke at alle kvinner eller alle menn tenker/reagerer/oppfører seg likt. Jeg er tilbøyelig til å erkjenne at boken har gitt meg et overblikk over områder hvor kvinner og menn er forskjellige, og som jeg kan ta med meg som bakgrunnsinformasjon i møte med ansatte i min rolle som leder og ved coaching av andre som ønsker en lederkarriere eller som møter på utfordringer som skissert i boken.

Det er alltids både nyttig og interessant å lese om andres erfaringer og tanker de har gjort seg gjennom egen karriereutvikling og ledererfaring. Forfatterne har til dels underbygget sine hypoteser med sitater fra intervjuer med andre kvinnelige ledere. Jeg synes flere av refleksjonene er gode, også fordi de gir ulike perspektiver som bidrar til å nyansere forfatternes påstander noe.

Samtidig så synes jeg at flere av de områdene som beskrives i boken, gir et for smalt bilde av kvinners og menns måte å tenke, være og reagere på. Jeg synes at forfatterne til tider blir vel kategoriske. Enkelte av de eksemplene som nevnes, behøver etter min vurdering heller ikke nødvendigvis å støtte opp under de hypotesene som de er knyttet til.

Jeg har aldri jobbet i næringslivet, men har jobbet i det offentlige i hele mitt yrkesaktive liv og har hatt en lederkarriere i staten. De utfordringer som gjennomgås i boka beskriver ulike utfordringer og en virkelighet som jeg i liten grad kjenner meg igjen i. Boken fikk meg til å reflektere – er det store ulikheter i hvordan kvinner behandles, hvordan de oppfører seg og hva som forventes av kvinnelige ledere i næringslivet, sammenliknet med i det offentlige? Har næringslivet noe å lære av det offentlige her? Har kvinner som vil inn i næringslivet og nå toppen der, noe å lære av kvinner som er ledere i det offentlige?

Erna Solberg var inne på noe av dette i sitt intervju, hvor hun blant annet snakket om kvinners rolle i det politiske liv. Må vi kvinner ha en «god» (som i en akseptert verdimessig) sak å kjempe for, for at vi skal kunne lykkes i å få en karriere som leder? Jeg er selv inne i en prosess hvor vi rekrutterer ledere til min statlige arbeidsplass. Både vi som arbeidsgiver og søkerne til lederstillingen viser et klart engasjement for samfunnsoppdraget. Søkerne er opptatt av å kunne bidra til noe «utover seg selv», til «samfunnets beste» og «jobbe for de sårbare». Er dette verdier som kvinner i større grad kan gå god for, enn å skulle jobbe for et selskap og – satt på spissen – skulle bidra til dets inntjening?

Etter å ha lest boken, savner jeg at forfatterne reflekterer rundt ulikhetene mellom næringslivet og andre områder, og da særlig når det gjelder ledelse i det offentlige og i det politiske liv. Kan ledelse i det offentlige tjene som en «best practice» for norsk næringsliv? Selv om verken ledelse i det offentlige eller i politikken var bokens tema, så synes jeg det hadde vært naturlig å ha med en sammenlikning her. For når norske kvinner både ønsker og får lederstillinger på disse områdene, så svekker dette etter min vurdering flere av de påstander som fremsettes i boken, ikke minst hypotesen til forfatterne om at norske kvinner ikke er klare for å «innta toppen».

Hvordan kan jeg bruke boken i mitt arbeid og kan denne være nyttig innen coaching?

Jeg synes boken gir et viktig innblikk i hvordan noen kvinner som selv er toppledere og som jobber med rekruttering i næringslivet tenker om utfordringene knyttet til at det er få kvinnelige ledere i næringslivet i Norge. Temaet er noe vi bør snakke om, og ikke minst er jeg enig med dem i at endring må skje også hos den enkelte kvinne. Dette er både viktig for de som ønsker en lederkarriere, men også for vår alles del. Hvordan møter vi, omtaler vi og hjelper vi kvinner som ønsker å ha en lederkarriere? Bidrar vi, bevisst eller ubevisst, til at våre medkvinner får en brattere karrierestige enn menn som ønsker det samme? Lager vi hindre i veibanen eller trekker stigen opp etter oss? De intervjuene og den forskning som forfatterne viste til, tyder på nettopp det.

Som leder har jeg et ansvar for å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Med kunnskap om hvilke utfordringer kvinnelige ledertalenter kan møte på, kan jeg bruke min posisjon til å tilrettelegge for at kvinner får like muligheter som menn til å innta lederposisjoner, og jeg kan gjøre veien mindre utfordrende for de kvinnene som er på vei opp. Jeg har bestemt meg for å være bevisst på å fremsnakke kvinner, gjenkjenne et dårlig mønster/kultur og derved stå klar og imøtegå dette, herunder påse at negativt snakk tas tak i og stoppes, samt påpeke hvilke utfordringer som er og snakke om dette når det er noe jeg reagerer på. Boken gir også enkelte perspektiver som jeg skal ta med meg når jeg rekrutterer (blant annet ved utforming av utlysningstekst – hvilke begreper vi benytter, personlige egenskaper vi søker etter mv.), når jeg leter etter ledertalenter internt og når jeg jobber med personalutvikling. Ved å gi tilpassede utfordringer og muligheter kan jeg også bidra til å gjøre ansatte og potensielle nye ledere bedre skodd for å møte den type utfordringer som skisseres i boka.

Boken gir et godt grunnlag for egenrefleksjon, og kan derved bidra til en bevisstgjøring hos leseren.  Den vil trolig kunne hjelpe enkelte kvinner på vei mot toppen. Ved å identifisere utfordringer som leseren kan møte på, kan leseren forberede seg og lage seg noen strategier som kan være nyttige å ha i «verktøykassa» i møte med disse utfordringene.

Det er på dette området som ellers i livet – kvinnene eller det enkelte menneske må selv ta kontroll over egen karriere og egne ambisjoner. Boka kan bidra til å bringe kvinner som opplever at de mislykkes eller som strever med ønsket karriere, ut av offerrollen eller ut av lite hensiktsmessige strategier. Boka kan også bidra til å nyansere det perspektivet som ofte løftes frem – at utfordringen med få kvinnelige ledere er et problem som må løses (utelukkende) politisk eller av næringslivet selv.

Mye av det jeg skriver over vil også gjelde i coaching. Som coach vil jeg kunne gjenkjenne tilsvarende utfordringer som coachee beskriver, og lettere se noe av strukturen bak lite hensiktsmessige tilstander. Boken gir bakgrunnsinformasjon som vil gjøre meg bedre i stand til å løfte perspektivet og se utfordringene i en mer helhetlig sammenheng. Som coach vil jeg kunne fasilitere for at coachee reflekterer rundt og bevisstgjør seg typiske utfordringer som kvinner kan møte på i veien mot toppen, og vi kan jobbe med strategier for å overvinne disse. Det kan også være nyttig å kjenne til vanlige og begrensende overbevisninger som kvinner kan ha og som ikke tjener dem i en lederrolle. Samtidig så opplever jeg boken til tider som generaliserende, og de tips eller løsninger som gis her vil ikke nødvendigvis være hensiktsmessige å følge for alle. Det er ikke slik at alle kvinner strever med det samme, for eksempel lav selvtillit. Både den uhensiktsmessige tilstand og ønsket tilstand vil variere, og hvilke strategier som kan være hensiktsmessige, må tilpasses den enkelte coachee.  Som i all coaching, er det sentralt å lytte med ører og de øvrige sansene for å se hvilke indre strukturer den enkelte coachee har som ikke gir ønsket resultat, og tilrettelegge for coachee sin endring. En oppskrift som skissert på enkelte steder i boken, vil ikke nødvendigvis bidra til at coachee finner nye, og for seg, hensiktsmessige strukturer.

BLI INSPIRERT!

Meld deg på vårt nyhetsbrev og bli inspirert et par ganger i måneden.

Vi sender ikke spam, og vi deler ikke e-post adressen din med andre.

Skroll til toppen