Clean Cotton: Egypt

Historien om et håndkle

Av Ragnhild Nisen, partner i CoachTeam og pådriver for CoachTeams bevisste satsing på Planet Social Responsibility.

Lenge trodde jeg at bomull var ren og at arbeiderne som hadde laget klærne mine hadde fått en lønn som de kunne leve av. I mange år levde jeg i villfarelsen at håndklærne jeg tullet meg inn i etter et deilig bad, slett ikke hadde ødelagt noen mennesker på veien til Norge. Inntil det gikk opp for meg at den tradisjonelle bomullsdykringen som foregår i verden dreper omtrent 30 000 fattige bønder hvert år og at gifter som FN forbannet for 10 år siden og som er forbudt i 21 land, fortsatt selges og brukes for å sprøyte åker og enger i fattige land. Visste du dette?

Jeg visste det ikke, men da det gikk opp for meg for et par år siden, tok jeg min flammende vrede og brant opp endel av mine klær. Det skjedde på et skjær på sørlandet og jeg tror neppe at andre enn et par måker skjønte rekkevidden av hva jeg holdt på med. Dramatisk var det dog. Min indre flamme og det ytre bålet, ble for meg en pakt: - Nå er det nok, joiket jeg utover havet. - Jeg orker ikke lenger tanken på å bære klær jeg ikke vet hvordan er produsert.

Etter runden på skjæret begynte jeg å søke på internett. Og det jeg fant var ille:
1-2 % av verdens bomullsproduksjon er såkalt ren. Det vil si at den er organisk, uten tilsatte giftstoffer, men dyrket frem på en naturlig måte slik at den tar vare på jorden og bonden som dyrker den. 1-2%.?  Hva med de 98 andre %.?

98% av verdens bomull er dyrket frem med kjemikalier som du selv neppe ville tatt i, hvor bønder stuper som fluer. Her er det to scenarioier som presenteres arbeiderne: 1. En langsom forgifitning eller 2. En hurtig! Og lønnen? Tja, måtte den gis deg i himmelen. Du forstår. Vesten vil ha billige klær og da kan ikke du få betalt –selv om du setter livet til og vi sprøyter jorden full med gift for å lykkes i våre bestrebelser. Kunden foran helsen, ikke sant!?

Rotteracet er i gang.  De store aktørene presser de mindre og fabrikkarbeiderne slaver opptil 18 timer hver dag for at Vesten skal bli fornøyd. Hva med litt overtidsbetaling? Hvem snakker om slike rettigheter i U-land? Foreldre tvinges i stedet til å sende barna sine bort fra skolegang og lek og inn til mørke og helsefarlige fabrikker – fordi barna er ivrige arbeidere. Trakasseringen kan starte. Organisasjonsrett, tilgang til verneutstyr og andre helt grunnleggende rettigheter som vi her hjemme tar for gitt, er noe disse arbeidere bare kan drømme om i Kina, i India, i Peru, i Bolivia, i Colombia, i Uganda, Kenya, Sør-Afrika: Hvor mange produsentland trenger du på listen før du som jeg skjønner at ethvert plagg forteller sin blodige, forgiftede historie?

Før kjolen, dressen, T-skjorten eller frotterhåndkledet når deg, har de vært borti mange hender! Alt vi kjøper bærer sin historie og du er med på å forme den historien ved å late som om den ikke eksisterer eller ved å engasjere deg i historien bak dine klær på ulike nivåer i din hverdag. Hva ønsker du?

Ragnhild i samtale med grunnlegger av Sekem, dr. Ibrahim Aouleish

Bomullen som dyrkes gjennom biodynamisk landbruk langsmed Nilen, er av den flotteste kvalitet, gjenoppretter økosystemet, gir bønder arbeidskår de kan leve med og avkastning nok til at de kan sende sine barn på skole!

I tillegg ødelegges ikke lenger jordsmonnet og grunnvannet er rent.

Så nå ser jeg frem imot at de vakre høst og vinterkvelder skal komme, hvor jeg kan ta mitt varme bad sammen med mine kollegaer i CoachTeam og tørke meg med et mykt, deilig økologisk og fairtradesertifisert frotterhåndkle vi har stått i bresjen for å lage.